‘Reine Victoria’, bourbonrose
Rosa bourboniana ‘Reine Victoria’Et synonymt navn er ‘La Reine Victoria’. Slektsnavnet Rosa er et elt latinsk navn på slekta, opprinnelig kanskje fra et keltisk ord som betyr «rød». Bourbonrosene kommer opprinnelig fra øya Bourbon (Reunion), ca 1817. Det antas at sortene er en krysning mellom en kinesisk rose og en remonterende damaskenerrose. Sortsnavnet stammer fra den franske foredleren. Sorten hører til gruppen historiske roser, som er roser som er introdusert og markedsført før 1867.
120-150 cm høy, remonterende, opprett, slank buskrose med en åpen vekst, greiner med torner og grønne, blanke, ulikefinnete blad og middels store, runde tettfylte, rosa blomster med en god, søtlig duft. Sorten hører til de historiske rosene. Klimasone: H4.
Rosa bourboniana 'Reine Victoria' (Bourbonrose 'Reine Victoria') Foto: pinterest.co.uk
Plantebeskrivelse
120-150 cm høy, remonterende buskrose med en opprett, slank, åpen vekst, sprø ved, greiner med torner og grønne, blanke, ulikefinnete blad som består av 5-9, grønne, elliptiske, sagtannete småblad.
Rosa, runde, middels store (7 cm brede), tettfylte blomster med en god, søtlig duft. Blomstene sitter i store klaser med 3-9 blomster. Blomsterrik busk som blomstrer i juni-juli, men som remonterer.
Vekstkrav og klimasone
Buskroser trives best i 25-35 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord med en god del sand, i sol og halvskygge. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i leirjord. Roser må gjødsles årlig. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel («Hagegjødsel»), er bra. Andre gjødselslag kan også brukes. Kalkrik jord kan føre til klorose (gule bladflekker) hos noen rosetyper. Den tåler også en del skygge på vokseplassen, men liker ikke fuktig jord. Blomstene tåler lite regn. Blomstene tåler lite regn.
Rosa borurboniana ‘Reine Victoria’ tilrås plantet til klimasone H4.
Bruksområder
Buskroser er roser med så kraftig vekst at de danner busker, som ikke trenger støtte eller oppbinding for å holde seg oppe. En vakker solitærrose som ofte plantes i grupper i bed. Snittrose.
Allergifare
Det er ingen allergifare med roser.
Beskjæring
Ved planting er det vanlig å skjære buskrosene tilbake til 25-30 cm over bakken for å tvinge fram nye greiner. På sikt gir dette en fyldigere buskrose.
Remonterende buskroser har oftest noen greiner som vil fryse tilbake om vinteren. Den årlige vårskjæringa består i at døde greiner skjæres tilbake til frisk ved og fjerning av tynne og svake greiner. Det ideelle er at 4-6 sterke greiner får bli igjen, og at det foretas en lett beskjæring av disse ned at 40-60 cm, alt etter sort. Avblomstrede skudd bør skjæres tilbake til halvparten like etter blomstring. Beskjæringen bør skje om våren før veksten tar til, men etter at vårfrosten er over.
Formering
Buskroser kan formeres med stiklinger og ved poding.
Sykdommer
Sorten er sunn og frisk, men kan få mjøldogg og stråleflekk.
