‘Rose du Roi’, portlandrose
Rosa portlandica ‘‘Rose du Roi’Slektsnavnet Rosa er et latinsk navn på slekta, opprinnelig kanskje fra et keltisk ord som betyr «rød». Sorten ‘Rose du Roi’ tilhører gruppen portlandroser (Portland-gruppen) i roseslekta. Dessuten hører den med til gruppen historiske roser, som er roser som har eksistert siden 1867.
80-100 cm høy, gjenblomstrende buskrose med en buskete, opprett vekst, nesten tornefrie greiner som er dekt med bust, lysegrønne, ulikefinnete blad og dype rosa, store (8 cm brede), fylte blomster med en sterk, god, søtlig duft. Klimasone: H4-5.
Rosa portlandica 'Rose du Roi' (Portlandrose 'Rose du Roi') Foto: trevorwhiteroses.co.uk
Plantebeskrivelse
80-100 cm høy, remonterende buskrose med en busket, opprett vekst, nesten tornefrie greiner som er dekt med bust og lysegrønne ulikefinnete blad. Vokser relativt seint.
Dyp rosa, store (9 cm brede), fylte blomster med sterk, søtlig, god duft. Blomstene sitter mest enkeltvis. Sorten remonterer godt, fra juni-september.
Vekstkrav og klimasone
Buskroser trives best i 25-35 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord med en god del sand, i sol og halvskygge. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i leirjord. Roser må gjødsles årlig. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel («Hagegjødsel»), er bra. Andre gjødselslag kan også brukes.
Rosa portlandica ‘Rose du Roi’ tilrås plantet til klimasone H4-5.
Bruksområder
Buskroser er roser med så kraftig vekst at de danner busker, som ikke trenger støtte eller oppbinding for å holde seg oppe. De remonterende buskrosene er sorter som etter en hovedblomstring, blomstrer på nytt utover sommeren og høsten. Sorten Rose du Roi’ er en vakker solitærrose og en god hekkeplante og som ofte plantes i bed og grupper. God snittblomst.
Allergifare
Det er ingen allergifare med roser. Men blomstens sterke duft kan lage ubehag for personer med duftoverfølsomhet.
Beskjæring
Ved planting er det vanlig å skjære buskrosene tilbake til 25-30 cm over bakken for å tvinge fram nye greiner. På sikt gir dette en fyldigere buskrose.
Remonterende buskroser har ofte noen greiner som vil fryse tilbake om vinteren. Den årlige vårbeskjæringen består i at døde greiner skjæres tilbake til frisk ved og at tynne og svake greiner fjernes. Det ideelle er at 4-6 sterke greiner får bli igjen, og at det foretas en lett beskjæring av disse ned at 40-60 cm. Avblomstrede skudd bør skjæres tilbake til halvparten like etter blomstring. Dersom visne blomster fjernes etter hvert, vil det gi en rikere blomstring og bedre remontering (gjenblomstring).
Formering
Sorten formeres mest med poding (okulasjon).
Sykdommer
Sorten er utsatt for stråleflekk og mjøldogg i kjølige, fuktige strøk.
