Rynkerose (nynorsk: rukkerose)
Rosa rugosaSlektsnavnet Rosa er et gammelt latinsk navn på slekta, opprinnelig kanskje fra et keltisk ord som betyr «rød». Artsnavnet rugosa betyr rynket (bladene). I Sverige heter planten vresros og iEngland brukes ofte rugosa rose.
150-180 cm høy, gjenblomstrende buskrose med krypende eller opprett vekst, tykke, tornebesatte greiner, mørkegrønne, rynkete blad, store, enkle, purpurrøde blomster med sterk duft og flattrykte, oransjerøde, spiselige nyper. Klimasone: H8.
Plantebeskrivelse
150-170 cm høy, remonterende buskrose med krypende eller opprett vekst, med mange rotutløpere. Tykke, filthårete greiner som er tett besatt med rette torner og nåltorner av ulik størrelse. Store øreblad med kjertelhåret rand. Ulikefinnete blad med 5-9 tykke småblader. Småbladene er 3-5 cm lange, eggformet til elliptiske, som regel tilspisset, grovt sagtannet og blankt mørk grønne. Bladene er snaue, men tydelig rynket på oversiden, og håret og nettnervet på undersiden. Den får en gul høstfarge.
Store, sterkt purpurrøde, enkle, blomster med sterk duft. Blomstene sitter enkeltvis eller få sammen. Blomstringen varer fra midt i juni til midt i september. Oransje til røde, flattrykte, 2-4 cm brede nyper, som sitter på tetthårete, krokete skaft med torner.
Vekstkrav og klimasone
Buskroser trives best i 25-35 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord med en god del sand, i sol og halvskygge. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i leirjord. Rynkerose er svært salttolerant og vokser godt både imager og tørr jord.
Rosa rugosa kan plantes til klimasone H8.
Bruksområde
Rynkerose har vært en av de mest brukte landskapsplantene her i landet. Den er nyttet som hekk og i skråninger i privathager, men særlig på fellesarealer, langs veier og i industriområder. Den har også vært nyttet til å hindre ferdsel, til å binde sanddyner og som et lavt le langs kysten. Siden rynkerose ikke kan plantes lengre, er det i stedet en rekke rugosa-hybrider (krysninger) som det er lov å plante.
Ifølge Artsdatabanken er det forbudt å plante rynkerose i Norge, med følgende begrunnelse: «Rynkerose vurderes å medføre svært høy risiko i norsk natur; den har et stort invasjonspotensial og dessuten en rekke negative økologiske effekter knyttet til fortrengning og strukturendring av naturtyper, spesielt langs kysten, og kanskje også genetisk forurensning av hjemlige arter. Rynkerose står på listen over de 100 mest invasive artene (alle organismer) i Europa».
Allergifare
Det er ingen allergifare med rynkerose.
Beskjæring
Ved planting er det vanlig å skjære buskroser tilbake til 25-30 cm over bakken for å tvinge fram nye greiner. På sikt gir dette en fyldigere buskrose.
Den årlige vårbeskjæringen av buskroser består i at døde greiner skjæres tilbake til frisk ved og at tynne og svake greiner fjernes. Det ideelle er at 4-6 sterke greiner får bli igjen, og at det foretas en lett beskjæring av disse ned at 40-60 cm, om våren.
Rynkerose kan fornyes ved kraftig tilbakeskjæring. Dersom den årlig skjæres nesten helt ned til bakken, blir den ikke mer enn omkring en halv meter høy.
Formering
Arten er rotekte, og den kan formeres med frø. Men frøformering vil gi en del hvitblomstrede planter (Rosa rugosa fo. Alba). Kultivarer av arten må podes eller stiklingsformeres.
Sykdommer
Sorten er sunn og frisk.