Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Rynkerose

Rosa rugosa

Slektsnavnet Rosa er et gammelt latinsk navn på slekta, opprinnelig kanskje fra et keltisk ord som betyr «rød». Artsnavnet rugosa betyr rynket (bladene). I Sverige heter planten vresros.

Hjemsted/Opphav Rynkerose er viltvoksende i Nordøst-Asia, blant annet i Japan og Kina, men den er naturalisert også mange steder i Europa.

Gjenblomstrende buskrose med opprett/krypende vekst, tykke greiner tett besatt med torner, mørkt grønne, rynkete blad, store, enkle, purpurrøde blomster med sterk duft og flattrykte, oransjerøde, spiselige nyper. Klimasone: H8.

  • Rosa rugosa (Rynkerose)

Plantebeskrivelse

150-170 cm høy, remonterende buskrose med krypende til opprett vekst, som setter mange utløpere. Tykke, filthårete greiner som er tett besatt med rette torner og nåltorner av ulik størrelse. Store øreblad med kjertelhåret rand. Ulikefinnete blad med 5-9 tykke småblader. Småbladene er 3-5 cm lange, eggformet til elliptiske, som regel tilspisset, grovt sagtannet og blankt mørk grønne. Bladene er snaue, men tydelig rynket på oversiden, og håret og nettnervet på undersiden. Den får en gul høstfarge. Store, sterkt purpurrøde, enkle, blomster med sterk duft. Blomstene sitter enkeltvis eller få sammen. Blomstringen varer fra midt i juni til midt i september. Oransje til røde, flattrykte, 2-4 cm brede nyper, som sitter på tetthårete, krokete skaft med torner.

Vekstkrav og klimasone

Buskroser trives best i 25-35 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord med en god del sand, i sol og halvskygge. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i ren leirjord. Rynkerose, med sorter er salttolerant og vokser på både mager og tørr jord.

Rosa rugosa kan plantes til klimasone H8.

Bruksområde

Rynkerose har vært en av de mest brukte landskapsplantene her i landet. Den er nyttet som hekk og i skråninger i privathager, men særlig på fellesarealer, langs veier og i industriområder. Den har også vært nyttet til å hindre ferdsel, til å binde sanddyner og som et lavt le langs kysten. Den anbefales også sterkt i veganlegg i en avstand av 1-2 m fra vegbanen, på en vei med 80-90 km/t.

Men siden rynkerose nå står på Artsdatabankens «Fremmedartliste» over arter som truer norsk naturvegetasjon, bør den ikke lenger anbefales plantet på steder hvor den kan fortrenge viltvoksende arter. Det gjelder særlig i kystnære områder med sårbar strandvegetasjon. I stedet for arten dyrkes og selges en rekke hybrider (krysninger) av Rosa rugosa. I Norsk svarteliste 2007 er arten oppført med høyrisiko for stedegent biologisk mangfold. Her i landet sprer den seg langs kysten hvor den vokser på sandstrender og tangvoller. Den er funnet så langt nord som til Vestvågøy i Nordland. I innlandet finnes den forvillet enkelte steder.

Allergifare

Det er ingen allergifare med rynkerose.

Beskjæring

Ved planting er det vanlig å skjære buskroser tilbake til 25-30 cm over bakken for å tvinge fram nye greiner. På sikt gir dette en fyldigere buskrose.

Den årlige vårbeskjæringen av buskroser består i at døde greiner skjæres tilbake til frisk ved og at tynne og svake greiner fjernes. Det ideelle er at 4-6 sterke greiner får bli igjen, og at det foretas en beskjæring av disse ned at 40-60 cm, om våren.

Rynkerose kan fornyes ved kraftig tilbakeskjæring. Dersom den årlig skjæres nesten helt ned til bakken, blir den ikke mer enn omkring en halv meter høy, og da kan den også nyttes nær trafikkert veg.

Formering

Arten formeres frø, og er derfor alltid rotekte. Men frøformering vil gi en del hvitblomstrede planter (Rosa rugosa f. Alba). Kultivarer av arten må podes eller stiklingsformeres.

Sykdommer

Sorten er sunn og frisk.