‘William Baffin’, kanadisk buskrose
Rosa kordesii ‘William Baffin’Rosa er et gammelt latinsk navn på slekta, opprinnelig kanskje fra et keltisk ord som betyr «rød». Sortsnavnet er etter briten som oppdaget planten. Av kanadiske roser hører sorten til Explorer-serien. Sorten er oppkalt etter en engelsk oppdagelsesreisende, som bl.a. oppdaget Baffinbukta.
150-200 cm høy, remonterende kanadisk buskrose med en kraftig, tett, opprett vekst, tornete greiner og små, mørkegrønne, blanke blad og middels store, halvfylte, mørkrosa blomster uten duft. God remontering. Klimasone: H7.
Kort beskrivelse av kanadiske roser
De kanadiske rosesortene er alle sammensatte hybrider (krysninger), og foredlingsarbeidet ble utført av kanadiske forskere. Mye av foredelingen tok utgangspunkt i de såkalte Kordesii-hybridene som var utviklet av det tyske firmaet Kordes & Søhne på 1950- og 1960-tallet. Rosa kordesii var en ny tetraploid rose som kunne krysses med moderne roser. Kanadieren dr. Felicitas Svejda, i Ottawa og Quebec, krysset kanadiske roser med Kordesii-hybrider i 1970- og 1980-åra, og fikk fram nye hybrider som dannet grunnlaget for «Canadian Explorer series» for roser, nærmere bestemt Explorer-serien og Parkland-serien.
Tanken bak prosjektet var å få fram nye rosesorter med god vinterherdighet, rik gjenblomstring, god sykdomsresistens og stiklingsformering av sorter som kan vokse på egen rot. Alle er robuste, lettstelte roser. De fleste sorter har en svak duft.
Explorer-serien er alle hybrider (krysninger) hvor en foreldreart er Rosa rugosa (rynkerose) eller Rosa kordesii (Kordesi-rose). Men flere andre arter og sorter er med i foredlingen i serien.
Parkland-serien er utviklet mest fra en innfødt art prærierose (Rosa arkansana), på grunn av god herdighet. Men også andre rosearter og sorter en med i foredlingen.
Plantebeskrivelse av Rosa ‘William Buffin’
150-200 cm høy, remonterende klatrerose med en opprett, tett vekst, tornete greiner og små, mørkegrønne, blanke blad.
Mørkrosa, middels store (7 cm brede), halvfylte blomster uten duft. Blomstene sitter i klaser med 10-30 blomster. Blomsterrik med god gjenblomstring utover sesongen.
Vekstkrav og klimasone
Buskrose trives best i 50-60 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord på en solrik plass. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i ren leirjord. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel («Hagegjødsel»). Andre gjødselslag kan også brukes. Sorten har små jordkrav, og vokser god også på mager, skrinn jord.
Rosa ‘William Baffin’ tilrås plantet til klimasone H7.
Bruksområder
Rosa ‘Willian Baffin’ har lange greiner og skudd, og som klatrerose må den festes til et espalier el. L. Den er en vakker solitærplante, som plantes som hekk, i bed og grupper, ved murer, vegger, espalier, pergolaer, gjerder, stolper eller søyler, hvor den bindes opp. Blomstene tåler godt regn.
Allergifare
Det er ingen allergifare med roser.
Beskjæring
Ved planting er det vanlig å skjære buskrosene tilbake til 25-30 cm over bakken for å tvinge fram nye greiner. På sikt gir dette en fyldigere buskrose.
Remonterende buskroser har ofte noen greiner som vil fryse tilbake om vinteren.
Den årlige vårbeskjæringen består i at døde greiner skjæres tilbake til frisk ved og at tynne og svake greiner fjernes. Det ideelle er at 4-6 sterke greiner får bli igjen, og at det foretas en lett beskjæring av disse ned at 40-60 cm, om våren. Avblomstrede skudd bør skjæres tilbake til halvparten like etter blomstring. Dersom visne blomster fjernes etter hvert, vil det gi en rikere blomstring og bedre remontering (gjenblomstring).
Formering
Rosa ‘William Baffin’ formeres mest med stiklinger.
Sykdommer
Sorten er sunn og frisk.