Hagepelargonium
Pelargonium zonaleSynonyme navn er Pelargonium zonale-hybrider, zonalepelargonium og Pelargonium x hortorum. Slektsnavnet Pelargonium kommer fra gresk pelagos, som betyr stork, og som viser til nøttefruktens utvekst som ligner et storkenebb. Mange eldre kaller feilaktig slekta for Geranium, som den tilhørte langt tilbake i tid. Artsnavnet zonale, betyr sone og viser til at bladene hos mange sorter har en hesteskoformet sone i en annen farge enn resten av bladet. Artsnavnet hortorum betyr som tilhører hagen. På svensk kalles planten pelargon, mens noen engelske navn er Garden Geranium, Bedding Geranium, Geranium og Zonal Geranium.
Sommerblomst med buskaktig vekst, blad med hesteskoformete soner og blomster fra rød til hvit i alle tenkelige nyanser. Blomstring fra utplanting til frosten. Kjent potteplante og snittblomst.
Hagepelargonium (Pelargonium zonale)
Hagepelargonium (Pelargonium zonale)
Hagepelargonium (Pelargonium zonale) - Spansk margeritt (Osteospermum) - Sommergeorgine (Dahlia) - Superpetunia (Petunia)
Plantebeskrivelse
20–50 cm høy sommerblomst, som er en flerårig plante, men da den ikke er herdig nok til å overvintre utendørs hos oss, dyrkes den som ettårig. Buskformet, greinet plante med noe treaktig grunn og saftfulle unge skudd som er håret. Nesten runde eller noe hjerteformet blad med rundtannet/-lappet kant. Bladene har en hesteskoformet tegning (sone) i ulike mørke farger. Planten har en særegen aromatisk duft. Blomster i røde, oransje, laks, rosa, lilla og kvite farger, som sitter i en tett, nesten rund skjerm, og som sitter på en lang stilk. Både enkle og doble blomster finnes. Blomstring fra utplanting til frost, eller når du tar dem inn om høsten. Som potteplante fra april til oktober. Blomstene er uregelmessige med 5 kronblad, hvor de to øvre ofte er sterkere farget enn de tre nedre, som er smalere. 10 pollenbærere. Griflene er vokst sammen til et karakteristisk nebb. Det øvre begerblad har ved grunnen en honningspore. Nøttefrukter med et storknebblignende utvekst.
Vekstkrav
Hagepelargonium trives best i næringsrik og humusholdig jord i full sol. Plantebedet kan forbedres ved tilsetning av veksttorv. Men den tåler også å stå på plass med noe skygge, og enda blomstre bra. Årlig gjødsling. Alle avblomstrede blomster fjernes etter hvert. Dette gir lengre og bedre blomstring.
Bruksområder
Pelargonium zonale er vanlig brukt i plantebed, kasser, krukker og urner. I hage og anlegg vil mange planter sammen gi god fylde, uten at verken blomst eller blad vil dominere. Planter som står i krukker og potter en enkle å overvintre inne på et frostfritt sted, for så å settes ut igjen neste når. Planteavstand: 40–45 cm. Den er også mye brukt som potteplante i stua. Endelig brukes den som snittblomst. Holdbarhet: 6–10 dager.
Allergi- og giftfare
Pelargonium er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Men plantesaften inneholder giftstoffer som kan gi hudproblemer ved direktekontakt. Mer vanlig er det at stueplanter av Pelargonium kan lage problemer av varierende intensitet hos astmatikere og allergikere på grunn av duften fra bladverket. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering og utplanting
Hagepelargonium formeres vegetativt med toppstiklinger som gror villig på sensommeren. Hos oss dyrkes den helst som utplantingsplante, det vil si at den såes inne og plantes ut på vokseplassen om våren når faren for nattefrost er over.
