Hagelupin

Plantebeskrivelse

70-120 cm høye, bladfellende, opprettvoksende stauder med dyp pålerot, som har bakterieknoller som samler nitrogen. Stive, ugreina stengler. Koplede blad med små øreblad og lansettforma småblad. Bladene har lange skaft. Blå, rosa, røde, oransje, gule og hvite blomster, i nesten alle regnbuens farger, etter sort. Blomstene danner tette, smale klaser i stengeltoppene. Blomstring i juni-august. Dersom avblomstra blomsterstander fjernes etter blomstring, vil planten blomstre på nytt om høsten. Frukta er en håret, flat belg.

Vekstkrav og klimasone

Lupiner trives best i en dyp, lett, sandblandet, kalkfattig jord (pH 5-7), i sol og halvskygge. For mye nitrogengjødsel vil hemme bakteriene på rota, og dermed hemme plantens trivsel og vekst. Blomstringen vil vare lengst om planten står i full sol. Lupin trenger ingen omplanting. Heller ikke er deling aktuelt, da planten for det første har en pålerot og for det andre at planten ikke er langlivet.

Stauden tilrås plantet til klimasone H7.

Bruksområder

Lupiner er en gode rabattplanter og en god  solitærplante. Ellers så er den vanlig i villflor i veiskråninger og lignende steder. Planteavstand: 50 cm. Vakker snittblomst, men med liten holdbarhet.

Artsdatabanken har plassert hagelupin på lista over fremmede arter («Svartelista»), som er uønsket i Norge. Begrunnelsen deres er som følger:

«Hagelupin vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn et stort invasjonspotensial og store negative økologiske effekter knyttet til nitrogenfiksering/eutrofiering og fortrengning».

Allergi- og giftfare

Opplysninger om helseproblemer ved dyrking av er ikke kjent fra Norge. Men frøene inneholder et giftig alkaloid, som kan forårsake brekninger om de blir spist. I barnemiljøer bør derfor fruktstandene fjernes etter blomstring. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.s

Formering

Lupiner formeres med frø eller basisstiklinger.