Alpestikle
Eryngium alpinumSlektsnavnet Eryngium er av gresk eryggos = bukkeskjegg (piggete, raggete), noe som sikter til rotsystemets utseende. Artsnavnet planum, plan, jevn. I Sverige heter planten alpinmartorn og i England brukes ofte navnet alpine sea holly.
50-60 cm høy, bladfellende, opprett staude med dype pålerøtter, stive, stålblå stengler, tornete, flikete blad og blå, stikkende blomster i kulerunde hoder med sølvgrått svøp. Klimasone H7.
Plantebeskrivelse
50-80 cm høy, bladfellende, tistellegnende staude med dype pålerøtter, opprett vekst, stive, stålblå stengler og tornete blad. Langstilka, myke grunnblad som er, tannete og dypt hjerteformet, mens de øvre bladene er tannete og fliket.
På de greinete, stive stenglene sitter gråblå i langstrakte, ovale blomsterholder som er omgitt av et vakkert, gråblått, fliket, tornet svøp. I blomstene er begerbladene velutviklet og de ender i en brodd. Blomstring: juli-august. Frukta er en nøttefrukt.
Vekstkrav og klimasone
Alpestikle trives best på en solrik plass i en veldrenert, kalkholdig, noe tørr, godt sandholdig jord. Omplantes sjelden.
Eryngium alpinum tilrås plantet til klimasone H7.
Bruksområder
Alpestikle er en god rabattstaude i fjellhager og til villflor. God snitt- og tørkeblomst. Planten tiltrekker seg bier, humler og sommerfugler.
Allergi- og giftfare
Opplysninger om helseproblemer ved dyrking er ikke kjent.
Formering
Alpestikle formeres mest med frø. Planten selvsår seg. Rotstiklinger kan også benyttes.