Lewisskjærsmin ‘Waterton’
Philadelphus lewisii ‘Waterton’Et synonymt navn er Nordlandsskjærsmin. Slektsnavnet Philadelphus er etter den egyptiske kongen Ptolemy Philadelphus, som levde ca. 300 år før Kristus. Artsnavnet lewisii er etter oppdagelsesreisende Meriwether Lewis (1774-1809). På svensk heter busken norrlandsschersmin, mens engelske navn er Lewis' mock-orange og Gordon's mockorange.
1,5-2,5 m høy, løvfellende busk med tett, litt spinkel vekst, eggformete blad og hvite, svakt duftende blomster. Allergivennlig og blomstrerik busk for en solåpen plass. Klimasone: H6.
Plantebeskrivelse
1,5-2,5 m høy, løvfellende busk med tett, opprett, noe spinkel vekst. Rødlige årsskudd. Eldre greiner med avskallende bark. Eggformete, grovtannete blad. Kremhvite, enkle, svakt duftende blomster i juni-juli.
Vekstkrav og klimasone
Lewisskjærsmin er lett å dyrke og den trives best på lett, varm og godt drenert jord på solrik plass. Den har små krav til jorda, og den vokser godt i både middels sur, svakt sur og godt kalkholdig jord, tung leirjord og i kjølig klima.
Busken tilrås plantet til klimasone H6.
Bruksområder
Lewisskjærsmin brukes mest i buskgrupper og til fri hekk. Planteavstand i gruppe: 2-3 m og til hekk: 0,3-0,5 m. Anbefales også i veganlegg, 3-4 m fra vegbanen, da den tåler noe salt. Lewisskjærsmin er vanlig plantet til Troms.
Allergifare
Philadelphus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere, men blomstene har duft. Personer med duftoverfølsomhet kan derfor reagere på skjærsmin. Den bør derfor ikke plantes ved sitteplasser, dører og luftevinduer. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Philadelphus trenger ikke beskjæres årlig. Men gamle busker må uttynnes ved at noen gamle greiner fjernes år om annet. Beskjæring bør skje like etter blomstring, da busken blomstrer på 2-årig ved.
Formering
Lewisskjærsmin formeres vegetativt med kviststilinger eller skuddstiklinger (grønnstiklinger), som skjæres i vekstsesongen.