Sibirskjærsmin
Philadelphus schrenkiiSlektsnavnet Philadelphus er etter den egyptiske kongen Ptolemy Philadelphus, som levde ca. 300 år før Kristus. I England blir den kalt mock orange.
2-3 m høy, løvfellende busk med opprett, noe overhengende greiner, avflasende bark, eggformete blad og hvite, sterkt duftende blomster. Allergivennlig busk for en solrik plass. Klimasone: H5 i innlandet og H7 ved kysten.
Plantebeskrivelse
2-3 m høy, løvfellende busk med mange opprette og noe overhengende greiner. Grå eldre greiner med avskallende bark. Eggformete, snaue, fintannete blad. Kremhvite, enkle, 2-3 cm brede, sterkt duftende blomster i juni-juli. Små kapselfrukter.
Vekstkrav og klimasone
Sibirskjærsmin er lett å dyrke og den trives best på lett, varm og godt drenert jord på en solrik plass. Den har små krav til jorda.
Busk som trives godt i en middels sur til svakt sur jord (pH 5,5-7).
Busken tilrås plantet til klimasone H5 i innlandet og H7 ved kysten.
Bruksområder
Sibirskjærsmin brukes mest i buskgrupper og til fri hekk. Planteavstand i gruppe: 2-3 m og til hekk: 0,3-0,5 m. Tåler salt. Hos oss kan den dyrkes i store deler av landet, og den er mye brukt i Nord-Norge.
Allergifare
Philadelphus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere, men blomstene har duft. Personer med duftoverfølsomhet kan derfor reagere på skjærsmin. Den bør derfor ikke plantes ved sitteplasser, dører og luftevinduer. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Philadelphus trenger ikke beskjæres årlig. Men gamle busker må uttynnes ved at noen gamle greiner fjernes år om annet. Den tåler også en sterk nedskjæring. Beskjæring bør skje like etter blomstring, da busken blomstrer på 2-årig ved.
Formering
Sibirskjærsmin formeres vegetativt med kviststilinger eller skuddstiklinger (grønnstiklinger), som skjæres i vekstsesongen.