Ildtulipan

Tulipa fosteriana

Slektsnavnet Tulipa kommer fra det persiske dulband, som på tyrkisk blir tuliband og betyr turban, og som viser til blomsterbegerets form. Navnet kom fra Linnè. Artsnavnet fosteriana er etter britten Michael Foster, som var en kjent Irisekspert. Planten ble først beskrevet og introduser i 1906 av Walter Irving. Sverige heter planten eldtulpan og kejsartulpan. Et vanlig engelsk navn er Fosteriana Tulips.

Familie Liljefamilien (Liliaceae)

Hjemsted/Opphav Arten Tulip fosteriana kommer opprinnelig fra Sentral-Asia, hvor den vokser mellom kalksteinsklipper på ca. 1700 moh. Arten dyrkes ikke i dag, men en rekke hybrider (krysninger) med arten dyrkes og er i handelen i dag.

20-45 cm høy, flerårig, løkplante med en kappekledd løk, ugreinet, tykk stengel, glinsende, grågrønne blad og store, langstrakte, enkeltvise blomster i røde, gule, oransje og hvite farger (etter sort), i toppen av stenglene . Blomstring i april-mai. Rabattplante. God snittblomst. Klimasone: H7.

Tulipa fosteriana (Ildtulipan) Foto: jparkers.co.uk

Plantebeskrivelse

20-45 cm høye løkplanter (etter sort) med en stor kappekledd løk som smalner av oppover i en kantet spiss. Ugreinete, tykke stengler, hver med 3-5 glinsende grågrønne, buenervete, brede, eggformete blad med en rødlig kant.

Hybridene har store (opptil 10 cm brede), langstrakte, koppformete blomster med brede, spisse kronblad i røde, gule, oransje og hvite fargenyanser, som sitter enkeltvis i toppen av stenglene. Blomsten har ofte striper eller flekker av en annen farge. Blomsten har 6 frie blomsterdekkblad uten honningkjertler, 6 pollenbærere med endestilte pollenknapper og et fruktemne som oftest mangler griffel. Blomstring skjer normalt i april-mai, men varierer med sort og hvordan våren arter seg. Frukta er en kapsel.

Vekstkrav og klimasone

Ildtulipan har ingen spesielle jordkrav, men den trives best i en kalkholdig, drenert, sandholdig moldjord i sol og halvskygge.

Tulipa fosteriana tilrås plantet til klimasone H7. Ildtulipan kan dyrkes over store deler av landet vårt.

Bruksområder

Ildtulipan plantes på ulike steder i hager og parker. De er utmerkete rabattplanter som kommer i blomst før stauder og sommerblomster. Men de passer også godt i fjellhager, under trær og busker eller som villflor i naturmark. Planten er også en populær og vakker snittblomst. I perioder med barfrost anbefales det å dekke løkbedet med granbar eller lignende materiale.

Planting av løk og stell

Riktig leggetid for tulipanløk er i september og oktober, eller så lenge jorda ikke er frosset. Leggedybden for løken er ca. 15 cm og avstand mellom løkene er ca. 10 cm. Løken bør få ligge i ro i jorda året rundt og «stelle» seg selv.

Allergi- og giftfare

Tulipa med alle sine sorter forårsaker sjelden allergiplager ved dyrking utendørs eller I godt ventilerte offentlige miljøer. Løkene hos tulipan er spesielt giftige, og noen personer som yrkesmessig arbeider med tulipan har fått allergiske og toksiske eksemer av plantesaften. Det er viktig å bruke hansker. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Tulipaner formeres med sideløker som deles fra etablerte planter.

Sykdommer

Tulpaner er utsatt for soppsykdommene gråskimmel og løkbladskimmel. Disse skjemmer utseende til tulipanplantene, men de dreper oftest ikke løkene.

Noen sorter av ildtulipan

Tulipa fosteriana ‘Candela’, 35 cm høy sort med gullgule, avlange blomster i april-mai; ‘Cantate’, 25 cm høy sort med røde blomster i april-mai; ‘Madame Lefeber’ (syn. ‘Red Emperor’), 35 cm høy sort med lysende røde blomster i april-mai; ‘Pinkeen’, 30 cm høy sort med rosa blomster i april-mai og ‘Purissima’ (syn. ‘White Emperor’), 35 cm høy sort med kremhvite blomster med svak duft i april-mai.