Engtulipan

Tulipa sprengeri

Et synonymt navn er Tulipa brachyanthera. Slektsnavnet Tulipa kommer fra det persiske dulband, som på tyrkisk blir tuliband og betyr turban, og som viser til blomsterbegerets form. Navnet kom fra Linnè. Artsnavnet sprengeri er etter den tysk-italienske planteskoleeieren Karl Sprenger (1846-1917), som levde i Vomero i nærheten av Napoli i Italia. I Sverige heter planten sommartulpan. I England kalles den ofte Sprenger's Tulip (Sprenger Tulip).

Familie Liljefamilien (Liliaceae)

Hjemsted/Opphav Tulip sprengeri har sin opprinnelse fra Tyrkia.

30-40 cm høy, flerårig, løkplante med en liten, kappekledd løk, ugreinet, sirlig stengel, smale, grønne, lansettformete blad og i toppen av hver stengel en rød blomst, i juni. Rabattplante. Klimasone: H5-6.

Tulipa sprengeri (Engtulipan) Foto: bethchatto.co.uk

Plantebeskrivelse

30-40 cm høy løkplante med en liten kappekledd løk som smalner av oppover i en kantet spiss. Fra en ugreinet, sirlig stengel vokser det opp 5-6 smale, grønne, buenervete, lansettformete blad.

Fra en opprett knopp i enden av stengelen sitter en enslig, grasiøs, 5-6 cm lang rød blomst. Blomsten har en gulskimrende utside og en kraftig rød innside. Blomstring skjer i juni. Frukta er en kapsel.

Vekstkrav og klimasone

Engtulipan har ingen spesielle jordkrav, men den trives best i en nøytral eller svakt sur (pH5-7), godt drenert, sandrik moldjord i sol og halvskygge.

Tulipa sprengeri tilrås plantet til klimasone H5-6. Engtulipan regnes som herdig til Nordland.

Bruksområder

Engtulipan plantes på ulike steder i hager og parker. De er utmerkete rabattplanter som kommer i blomst før stauder og sommerblomster. Men de passer også godt i fjellhager, under trær og busker eller som villflor i naturmark. Planten er en god snittblomst. I perioder med barfrost anbefales det å dekke løkbedet med granbar eller lignende materiale.

Planting og stell av løken

Riktig leggetid for engtulipan er i september og oktober, eller så lenge jorda ikke er frosset. Leggedybden for løken er ca. 10 cm og avstand mellom løkene er den samme. Løken bør få ligge i ro i jorda året rundt og «stelle» seg selv. På steder med ofte barfrost, kan løkbedet til vern dekkes med et lag med plengras før vinteren kommer.

Allergi- og giftfare

Tulipa med alle sine sorter forårsaker sjelden allergiplager ved dyrking utendørs eller I godt ventilerte offentlige miljøer. Løkene hos tulipan er spesielt giftige, og noen personer som yrkesmessig arbeider med tulipan har fått allergiske og toksiske eksemer av plantesaften. Det er viktig å bruke hansker. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Tulipaner formeres mest med sideløker om høsten.

Sykdommer

Tulpaner er utsatt for soppsykdommene gråskimmel og løkbladskimmel. Disse skjemmer utseende til tulipanplantene, men de dreper oftest ikke løkene.