Ildkaprifol ‘Dropmore Scarlet’

Plantebeskrivelse

3-4 m høy. løvfellende slyngplante med kraftige, rødgrønne slyngende stengler. Slanke, spisse vinterknopper og stengler med kjertler. Nesten sittende, helrandete, spisse, avlange blad med blågrå, håret underside. Ett eller to bladpar øverst på blomsterskuddene er sammenvokst og danner en oval skive under blomsten. Rødoransje blomster med korte kronlapper og uten duft, sitter i 2-3 tettstilte kranser i et skaftet hode. Svært lang blomstring fra juni til september. Fruktene er lyst, røde bær i september-oktober.

Vekstkrav og klimasone

Ildkaprifol er en nøysom plante som har ingen spesielle jordkrav, og som trives i både sol og skygge. Men blomstringen blir rikest på solrik plass.

Ildkaprifol tilrås plantet i klimasone H6 i innlandet og H7 ved kysten.

Bruksområde

Planten egner seg til markdekke eller slyngende på gjerder, fjell og i naturtomter, hvor den kan klatre i små trær og busker. Planteavstand: 2-4 m. Ildkaprifol må ha støtteverk å klatre etter.

Allergi- og giftfare

Lonicera er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Arter med duftende blomster bør ikke plantes nær sitteplasser, luftevinduer etc. med tanke på duftoverfølsomme personer. Svakt giftige bær som ved spising kan forårsake brekninger. Alvorlige forgiftninger er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Ildkaprifol trenger vanligvis ikke beskjæring, men en uttynning av eldre greiner og skudd må til etter noen år. Eldre planter har en tendens til å bli snaue nedentil og overtunge oventil. En nedskjæring bør skje tidlig om våren.

Formering

Planten formeres vegetativt med skudd- eller kviststiklinger.