Svartor

Plantebeskrivelse

15-20 m høyt, løvfellende, opprett tre med slank krone. Treet har en brunsvart stamme, vannrette greiner og skruestilte knopper med stilk. Barken på eldre stammer sprekker opp. Hard, sprø ved med mørk kjerneved. Vertikal rot. Levealder: 100-120 år.

Mørkegrønne, glinsende, omvendt eggformete, 4-10 cm lange, blad uten spiss, med en uregelmessig, sagtannet og rynket bladrand. Bladundersiden har hårdusker i nervevinklene. Or mangler høstfarger.

Svartor får blomster i rakler tidlig om våren i april-mai. Slanke, lange hannrakler som faller av etter pollinering, og korte, tykke hunnrakler som sitter på lange skaft. Hunnraklene har grønn farge som umodne det første året. Året etter vil rakleskjellene bli så forvedet at raklen til sist ligner en kongle. Fruktene som sitter i ”orekonglene”, er små vingenøtter.

Vekstkrav og klimasone

Svartor er et lyskrevende pionertre, som trives best på dyp næringsrik jord med god fuktighet, og den tåler periodiske oversvømmelser. Men treet vokser også godt på så vel sand- og grusjord, som stiv leirjord. Den trives dårlig i sur myrjord. Treet når ingen høy alder, men blir over 100 år, og den når full størrelse etter ca. 70 år.

Alnus (or) har symbiose med nitrogenfikserende strålebakterier, som sitter i knoller på røttene. Bakteriene tar nitrogen fra lufta (N₂) og omdanner dette til nitrat (NO₃^–), som plantene får tak i. Or er derfor jordforbedrende på grunn av symbiosen med bakterien. Her ligger forklaringen på at or er pionerplanter. Av samme grunn er oreblad grønne ved bladfall.

Svartor tilrås plantet til klimasone: H4 i innlandet og H6 ved kysten.

 Bruksområder

Svartor egner seg godt i naturlandskap på fuktige steder og ved bekker, og er en svært god léplante på kysten, da den tåler mye vind. På grunn av rask vekst som ung, brukes ofte or som ammetre (midlertidig tre) i leplantinger. Treet egner seg godt på, næringsfattig, nylig blottlagt jord. Men treet har en fin krone som frittstående, og er også et godt parktre. Den brukes også som klipt hekk. Planteavstand I gruppe 5-10 m og til hekk 0,5-1 m. Siden svartor trives i bymiljø og tåler mye forurensning og salt, kan treet i åra framover bli viktig i plantinger i veganlegg. Blomsterdekoratører bruker ”orekongler” i dekorasjoner.

I Norge er den viltvoksende på Østlandet nord til Ringsaker, Åsnes og Flesberg, og spredt langs kysten til Fosnes. Finnes også i Snåsa og Lærdal, 550 moh.

Allergifare

Alnus er allergifiendtlig slekt for pollenallergikere. Or produserer store mengder pollen før blomstring (mars), og orepollen er den nest viktigste allergifremkallende pollentypen i Norge, etter bjørk. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Alnus tåler skjæring. Dersom beskjæring er nødvendig, f.eks. om planten brukes som klipt hekk, er riktig tidspunkt for beskjæring sein vinter.

Formering

Alnus glutinosa formeres med frø som spirer uten forbehandling. Frøkilden Sauherad E, som er norsk E-plante, anbefales til og med Trøndelag.

Sorter

Svartor ‘Sakari’ E (Alnus glutinosa ‘Sakari’ E)

10-15 m høy, svartor med slank, kjegleformet, 2-3 m bred krone, som får mer søyleform etter hvert. Treet har en gjennomgående stamme med opprette greiner og et skinnende, grønt bladverk på forsommeren. Blomstringen skjer før løvsprett. Hannrakler dannes utover sommeren og høsten, og blir til hengende rakler om våren. De mørkebrune hunnraklene som, sitter på skaft og som kommer om våren, produserer pollen.

Svartor danner fortykkete, hvite finrøtter med innvendige luftkanaler når røttene står i vann. Dette sikrer lufttilgang. Arten er en pionér som kan etablere seg på tung, tett og vannmettet jord. Den blir i tillegg regnet som kalktolerant og middels tolerant mot salt.

Gatetre og parktre på steder hvor det er lite plass. Treet tilrås plantet til klimasone 5.