Dunbjørk

Plantebeskrivelse

10-15 m høyt, løvfellende tre med opprett vekst, sammentrengt. oval kroneform og grunn, vid flatrot. Skudd med skruestilte, sittende knopper. Unge skudd er dunhåret. Hvit stammebark på eldre trær. Dunbjørk har ofte heksekoster som mest skyldes en blæresopp (Taphrina betulina), men også bjørkegallmidd kan forårsake heksekoster. Levealder 80-100 år.

Litt uregelmessige, eggformete (ovale), sagtannete, kort tilspissete blad med hår på begge sider. Gule høstfarger. Dunbjørk blomstrer ved løvsprett, med enkjønna blomster, hvor både hann- og hunnblomster finnes på samme tre (sambu). De lange hannraklene dannes om høsten og overvintrer nakne. Hunnraklene overvintrer inne i knoppene og kommer til syne om våren som korte, opprette rakler, men de blir hengende etter befruktning. Fruktene hos bjørk er små nøtter med smale vinger.

Vekstkrav og klimasone

Dunbjørk trives best i sur jord (pH 5-7), som er rik på fuktighet og humus (organisk jord). Den trives best i sol, men vokser den godt på skyggefulle steder. Bjørk er et nøysomt tre, som er vannkrevende og som tåler høyt grunnvann. Men bjørka er grådig, og den er en dårlig nabo for andre planter. Den liker ikke oppfylling av masse rundt stammen. Treet er vindsterkt og tilpasser seg vokseplassen over tid (stedegent tre). Den tåler noe salt i jorda, men liker ikke direkte saltsprut.

Dunbjørk bør plantes om våren, og som tre helst med gjennomrotet klump- eller karplante. Dersom bjørk for planting i hagen hentes inn fra naturområder, må opptak og planting skje tidlig om våren når bjørka er i ferd med å få ”musører” og sevja skal til å gå i treet, om resultatet skal bli vellykket.

Dunbjørk tilrås plantet til klimasone H8.

Buksområder

Dunbjørk har som hengebjørk, et stort bruksområde. Den egner seg godt som frittstående park- og tuntre og i naturlike plantinger. Brukes også til klipte hekker, men eldre hekker blir ofte åpne nederst. Planteavstand i gruppe: 2-10 m og til hekk: 0,2-0,3 m. Bjørkegreiner kan drives fra desember. Den finnes vill i Norge over hele landet opp til snaufjellet.

Allergifare

Betula er allergifiendtlig slekt for pollenallergikere. Bjørk produserer store mengder pollen, som spres med vind. Bjørkepollen er den viktigste årsaken til pollenallergier (vårallergier). Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Betula tåler godt beskjæring, og siden bjørk er en bløder bør den helst beskjæres i siste halvdel av august/begynnelsen av september. Unngå beskjæring av bjørk om våren. Sevja går tidlig i treet, og vårbeskjæring gir sterke blødninger fra sårene. Formklipping gir et unaturlig tre.

Formering

Dunbjørk formeres med frø, og en god frøkilde for Midt- og Nord-Norge er ’Rundhaug’, fra Målselv, mens ’Stange’ anbefales for Sør-Norge. Siden vekstavslutningen hos bjørk er svært avhengig av daglengde, er valg av riktig herkomst viktig for god vekst.

Utvalgt sort

Rødbjørk ‘Rubra’ – Betula pubescens ‘Rubra’ – Rubra betyr rød (bladverket).

10-15 m høy dunbjørk med røde blad, slank krone og opprett vekst. Unge skudd er dunhårete som hos arten. Finnene anbefaler ikke skjæring. Sorten er en klon som mikroformeres I Finland. Klimasone: H7.

Underart av dunbjørk

Fjellbjørk (Betula pubescens ssp. tortuosa (syn. Betula pubescens ssp. czerepanovii), er en underart av dunbjørk, som vi tror er en mutasjon av dunbjørk. Av de vitenskapelige navn på fjellbjørk betyr tortuosa vridd (stammen), mens czerepanovii stammer fra den russiske botanikeren Sergej Kirillovitsj Czerepanov. Fjellbjørk kan være enstammet, men som oftere er et flerstammet tre eller busk. Foruten i nordområder i Skandinavia, finnes fjellbjørk også i nordlige deler av Skottland, på Island og på Grønland. Hos oss finner vi den i fjellskogen, i nord og på Finnmarksvidda. Den danner skoggrensa i fjellet.