Båndberberis
Berberis gagnepainiiSlektsnavnet Berberis er en latinisert form av den arabiske betegnelsen på frukta – berberys. Artsnavnet gagnepainii er etter den franske botanikeren Francois Gagnepain (1866-1952). I Sverige heter planten bandbladsberberis, mens et vanlig engelsk navn er Gagnepain's barberry.
1-2 m høy, eviggrønn, opprett, tettgreina busk med noe overhengende vekst. Glinsende, tornete mørkegrønne blad med lysere underside. Gule blomster og svarte bærfrukter. Plante for en vokseplass med noe skygge. Klimasone: H4.
Plantebeskrivelse
1-2 m høy, eviggrønn, opprett, tettgreinet busk med grågule skudd og noe overhengende skuddtopprer.
Skruestilte, mattgrønne, smalt lansettformete, 4-8 cm lange blad med en lysere underside.
Små, gullgule blomster som sitter 1-7 sammen i klaser, i mai-juni. Svarte bærfrukter med blå dogg, i september-oktober.
Vekstkrav og klimasone
Båndberberis er en nøysom busk som trives best i godt drenert, nøytral eller svakt sur (pH5,5-7), sandblandet moldjord på en halvskygget eller skygget plass.
Berberis gagnepainii tilrås plantet til klimasone H4.
Bruksområder
Båndberberis egner seg godt både som en frittstående busk og i buskgrupper. Busken er en honningplante, som fremmer dyre- og fuglelivet. Planten tåler byluft og er bra vindsterk.
Allergi- og giftfare
Berberis er ingen trussel for pollenallergikere. Berberis bør ikke plantes i barnemiljøer, på grunn av buskens skarpe og lange torner, og at blad og ved inneholder svakt giftige stoffer. Men alvorlige skader er ikke kjent. Bærene er spiselige. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Bångberberis tåler beskjæring. Beskjæring bør beskjæres om våren før veksten tar til. Beskjæring av berberis krever tykke klær og hansker.
Formering
Båndberberis formeres med skuddstiklinger.