Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Fargeginst

Genista tinctoria

Slektsnavnet Ginst er et gammelt plantenavn knyttet til farging, men neppe nyttet opprinnelig om denne slekta. Artsnavnet tinctoria kommer fra latin tingo, som betyr farger som egner seg til farging. På svensk heter planten färgginst, og engelske navn er dyer’s greenwood eller dyer’s broom.

Hjemsted/Opphav Fargeginst finnes viltvoksende i Europa og Lilleasia.

60-120 cm høy, løvfellende, opprett, busk med gule erteblomster i forgreina klaser. Busk for en solrik, mager og sandholdig plass. Klimasone: H5 i innlandet og H6 ved kysten.

  • Genista tinctoria (Fargeginst) Foto: Emilie Reitan

Plantebeskrivelse

0,6-1,2 m høy, løvfellende, opprett busk med furet eller kantete greiner og lansettformete, friskt grønne, sittende, 1-2,5 cm lange blad. Gule erteblomster i enkle eller forgreinete klaser i toppen av årsskudd i juni – juli. Erteblomsten består av 5 sammenvokste begerblad og 5 kronblad i en karakteristisk stilling. Det øverste kronbladet kalles fanen, så kommer 2 sidestilte kronblad som kalles vingene og nederst i blomsten er 2 kronblad vokst sammen og danner kjølen hvor pollenbærerne ligger. De 10 pollenbærerne er vokst sammen til et langt rør. Hos fargeginst er fanebladet bredt eggformet. Fruktene er opptil 2,5 cm lange, smale og vanligvis snaue skolmer. De inneholder 4-10 frø, som inneholder den farlige gifta cytisin.

Vekstkrav og klimasone

Genista trives best i en godt drenert sand- eller steinblandet jord på en plass i full sol. Busken tåler både sure og alkaliske forhold i jorda (pH 5-7,5), men trives ikke der det er svært næringsrikt. Årsaken er at røttene har symbiose med nitrogensamlende bakterier som sitter på røttene. Gjødsling med nitrogen kan skade bakteriene og dermed redusere buskens vekst.

Busken tilrås plantet til klimasone H5 i innlandet og H6 ved kysten.

Bruksområder 

Fargeginst er en verdifull prydbusk i fjellhager, buskgrupper og i grupper av stauder og alltidgrønne, lave planter. Planteavstand i gruppe: 0,5-1 m. Ved å fjerne skolmene før modning, slipper vi problemet med oppspiring av frøplanter og giftige frø. Busken har fra gammelt av vært knyttet til farging av ull. De blomstrende greinene gir en sterk gulfarge. Planten brukes også i medisinen, blant annet mot gikt og reumatisme. Her i landet har arten trolig vært viltvoksende i Porsgrunn-området, der den nå har gått ut. Den finnes imidlertid forvillet fra tidligere dyrking fra Moss til Odda, og i Sør-Varanger.

Allergifare

Fargeginst er en allergivennlig slekt for pollenallergikere utendørs. Frø av gyvel som svelges kan forårsake brekninger.

Beskjæring

Fargeginst må beskjæres årlig siden en del nyskudd vil fryse tilbake, men den tåler ikke kraftig tilbakeskjæring på gammel ved.  Derfor bør busken skjæres tilbake regelmessig for å sikre tett og kompakt vekst. Siden blomstene sitter på årsskudd, er det best å beskjære om våren.

Formering

Ginst formeres vegetativt med skuddstiklinger (grønnstiklinger) om sommerens.

 

Lignende planter

Våre nyeste artikler

Savner du en plante?

Kontakt oss