Gullgyvel

Cytisus purgans

Slektsnavnet Cytisus kommer av det greske ordet kytisos, som i gamle Hellas var navnet på en buskaktig kløverplante. Artsnavnet purgans kommer fra latin purgo, som betyr utrensende, avførende eller som er årsak til brekninger på grunn av kvalmende lukt. Det norske navnet sikter til de store mengder med gule blomster hos planten. I Sverige heter planten gullginst, og engelske navn er Spanish Gold Broom eller Provence Broom.

Familie Erteblomstfamilien (Fabaceae)

Hjemsted/Opphav Cytisus purgans er viltvoksende i Spania, Sør-Frankrike og Nord-Afrika.

30-100 cm høy, løvfellende, opprett, tettgreina, blomsterrik busk med litt bred vekst, grønne greiner og mørkegule erteblomster. Allergivennlig plante for en solrik og sandholdig plass. Klimasone: H5 i innlandet og H4 ved kysten.

Cytisus purgans (Gullgyvel) Foto fra sverigestradgardsmastare.se

Plantebeskrivelse

30-100 cm høy, løvfellende, opprett, tettgreina busk som etter hvert blir bred med utoverliggende greiner. Arten danner mange, grønne, stive, relativt tynne, furete greiner. Dunhårete unge skudd som raskt blir snaue.

Skruestilte, grønne, sittende, mest enkle (kan være 3-koplet nederst på skuddet), 6-12 mm lange, omvendt lansettformete til linjeformete blad, som faller av i løpet av sommeren. Bladene har en snau overside og en grågrønn underside.

Gullgule, duftende, ca. 1 cm lange erteblomster som sitter 2 og 2 sammen på 5 mm lange skaft i bladhjørnene på korte skudd i mai – juni. Svært rik vårblomstring som kan følges av en liten gjenblomstring utpå høsten. Erteblomsten består av 5 sammenvokste begerblad og 5 kronblad i en karakteristisk stilling. Det øverste kronbladet kalles fanen, så kommer 2 sidestilte kronblad som kalles vingene og nederst i blomsten er 2 kronblad vokst sammen og danner kjølen hvor pollenbærerne ligger. De 10 pollenbærerne er vokst sammen til et langt rør.

Fruktene er 1,5-3 cm lange, tett hårete erteskolmer med 3-4 frø.

Vekstkrav og klimasone

Gyvel trives best på lett, sandholdig, ugjødslet, drenert jord på en solrik plass. Trives ikke i skygge og på fuktig vokseplass. Røttene har symbiose med nitrogensamlende bakterier som sitter på røttene. Gjødsling med nitrogen kan skade bakteriene og dermed redusere buskens vekst.

Busken tilrås plantet til klimasone H5 i innlandet og H6 ved kysten.

Bruksområder

Gullgyvel er en verdifull prydbusk på grunn av sin blomsterrikdom og forholdsvis raske vekst. Planten egner seg godt i fjellhager, buskgrupper, bunndekke og til fri hekk, gjerne sammen med alltidgrønne planter. Gullgyvel tåler mye vind. Planteavstand i gruppe: 1-2 m, og til hekk: 0,3-0,5 m. I Norge klarer den seg godt i lavere strøk av Østlandet og i Trøndelag, og den dyrkes på egnede steder helt nord til Bodø. Mottakelig for greinsopp.

Allergi- og giftfare

Cytisus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere utendørs. Enkelte arter har duftende blomster, som kan skape reaksjoner hos personer med duftoverfølsomhet, om disse tas inn i stua. Frø av gyvel som svelges kan forårsake brekninger. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Gullgyvel krever lite vedlikehold. Men eldre busker kan bli noe uryddig i veksten og nakne nederst. Slike busker kan fornyes ved at noen eldre greiner skjæres tilbake like etter blomstring på sommeren. Men gyvel tåler ikke kraftig tilbakeskjæring på gammel ved.

Formering

Gyvel formeres vegetativt med skuddstiklinger (basisstiklinger) i juni.