Korsved

Viburnum opulus

Synonyme navn er krosssved, vanlig krossved, villkorsved og skogkrossved. Slektsnavnet Viburnum er det gamle latinske navnet på filtkrossved (Viburnum lantana). Det norske navnet krossved (korsved) har sin årsak i at de motsatte greinparene som sett ovenfra står vinkelrett på hverandre og utgjør et slags kors. Artsnavnet opulus er et gammelt navn på naverlønn (Acer campestre), og ordet sikter sikkert til bladets likhet med lønn. På svensk heter krossved olvon. Engelske navn er Guelder Rose, Cramp Bark og European cranberry bush.

Familie Korsvedfamilien (Viburnaceae)

Hjemsted/Opphav Korsved (Viburnum opulus) er viltvoksende i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia.

3-4 m høy, kraftigvoksende busk med korsvis motsatte skudd, 3-lappete, lysegrønne blad, hvite blomster og røde frukter. Allergivennlig, vindsterk og nøysom busk. Klimasone: H7 i innlandet og H6 langs kysten.

Viburnum opulus (Krossved)
Viburnum opulus (Krossved)
Viburnum opulus (Krossved)
Viburnum opulus (Krossved)
Viburnum opulus (Krossved)
Viburnum opulus (Krossved)

Plantebeskrivelse

3-4 m høy, løvfellende, hurtigvoksende busk med opprett, grov vekst. Rette, sprikende, kantete, glatte greiner med liten marg og motsatte, glatte knopper. Fra hvert bladarr går det 3 striper langsetter greina. Busken har en særegen lukt. Bark, blad og frukt inneholder giftstoffet viburnin.

Bladet er 3–lappet, 6–12 cm langt, med mørkegrønn overside og lysegrønn, hårete underside. Bladstilken har store, røde kjertler nær basis. Røde høstfarger.

Blomster i store, flate halvskjermer med hvite, sterile kantblomster og små fertile blomster i midten i juni-juli. Blomsten har gule pollenknapper. Klaser av skinnende røde bærfrukter i august–november.

Vekstkrav og klimasone

Korsved er en nøysom busk som trives på all slags drenert jord, gjerne på fuktige vokseplasser. Den tåler noe sur jord og vokser godt i leirjord. Busken får mest blomster og bær på en solrik plass, men den tåler godt både halvskygge og skygge.

Viburnum opulus tilrås plantet til klimasone H7 i innlandet og H6 ved kysten.

Bruksområder

Planten egner seg godt til skjermplanting, lé, i buskgrupper og på naturtomter. Planteavstand i gruppe: 2–3 m. Busken har en godt forgreina rot og er et erosjonsvern i skråninger. Den fremmer dyre- og fuglelivet.

Busken finnes i løv- og barskog, i skogkanter, berg og urer, men under noe fuktige forhold, i hele Sør-Norge til Ofoten i Nordland og opp til 500 m over havet. Den er vanlig plantet i Troms og Finnmark på noe skjermet plass. God kystplante.

Allergi- og giftfare

Viburnum er allergivennlig slekt for pollenallergikere. Men blomstene dufter sterkt, barken inneholder hudirriterende stoffer og bæra kan forårsake brekninger eller magesmerter om de spises. Imidlertid er alvorlige forgiftninger ikke kjent i Norge. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Viburnum tåler sterk beskjæring, men buskene bør ikke skjæres helt ned. Eventuell tynning av eldre greiner gjøres på seinvinteren. Buskene trenger ikke beskjæres årlig.

Formering

Korsved formeres med skuddstiklinger (basisstiklinger) eller frø. Frøet må varmestratifiseres (> 18 ^oC) i 2-4 mndr. før såing). Rotskudd.

Sykdommer

Utsatt for lus og bladbiller.

Noen sorter

Viburnum opulus ’Compactum’ Korsved ’Compactum’

1–1,5 m høy busk med rund, tett vekstform. Hvite blomster i opprette skjermer. Skinnende røde bær. Klimasone: H5.

Viburnum opulus ’Pohjan Neito’ Snøballbusk. Finsk sort.

2–3 m høy busk med grov, noe åpen vekst. Store, hvite blomster i runde hoder i juni-juli. Mangler bær. Gule og røde høstfarger. E-plante. Buskgrupper. Klimasone: H6-7.

Viburnum opulus ’Tingvoll’ Snøballbusk Norsk sort.

2–3 m høy busk med grov, noe åpen vekst. Store, hvite blomster i runde hoder i juni-juli). Mangler bær. Gule og røde høstfarger. Funnet i vill bestand ved Sunndalsfjorden. Utsatt for lus og bladbiller. Klimasone: H5.