Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Rødhyll

Sambucus racemosa

Et synonymt navn er druehyll. Slektsnavnet Sambucus er et gammelt latinsk navn på hyll, trolig fra sambuca, en slags harpe laget av ved fra svarthyll. Danskene mener at ordet hyll kan komme av hul. Margen i gamle stammer råtner bort og de blir hule. Artsnavnet racemosa betyr som bærer klaser, og viser til fruktene som sitter i klaser. På svensk heter busken druvfläder. og i England blir den kalt Red Elderberry.

Hjemsted/Opphav Rødhyll finnes viltvoksende i Europa, Lilleasia, Vest-Asia og i Sibir til Nord-Kina.

Høy busk med opprett vekst, ulikefinnete blad, gulgrønne blomster og røde frukter. Nøysom og skyggetålende busk. Klimasone: H6 i innlandet og H5 langs kysten.

  • Rødhyll (Sambucus racemosa)

  • Rødhyll (Sambucus racemosa)

  • Rødhyll (Sambucus racemosa)

  • Rødhyll (Sambucus racemosa)

Plantebeskrivelse

3-4 m høy, løvfellende, hurtigvoksende busk med motsatte knopper og en opprett, åpen vekst. Greiner med gråbrun bark, gulbrun til rødbrun marg og motsatte, kulerunde til eggformete, kortskaftede knopper. Ulikefinnete blad med 5, eggformete, tilspissete, skarpt sagtannete småblad. Bladene kan bli over 20 cm lange.

Lysegrønne til gulkvite blomster uten duft som sitter tett sammen i eggformete, endestilte kvaster i mai-juni. Fruktene er små, røde bær i «drueklaser» i juli-august, som avgir en sterk lukt.

Vekstkrav og klimasone

Rødhyll en nøysom busk som trives på all slags jord, gjerne på fuktige vokseplasser. Den tåler noe sur jord (pH 5-8) og vokser godt i leirjord. Busken får mest blomster og bær på en solrik plass, men den tåler mye skygge.

Busken tilrås plantet til klimasone H6 i innlandet og H5 ved kysten.

Bruksområder

Rødhyll er en gammel kulturplante som sannsynligvis kom til Norden med den svenske naturforskeren og legen Carl von Linne (1707-78). Den største prydverdien er de tette klasene med røde frukter i juli. Busken er mest vanlig i naturområder, skogkanter og kratt. Den passer bra å bruke på steder der vi ønsker vegetasjon som ikke skiller seg for mye ut fra det naturlige. Den brukes også på nylig blottlagt jord, for å hindre erosjon. Tilrådd planteavstand er 4-6 m. Busken er en god plante for bier.

Busken er utsatt for soppen meldugg utpå sommeren. Meldugg gir et grått belegg på planten. I Norge er rødhyll naturalisert ved frøspredning på Østlandet og langs kysten til Steinkjer. I naturen finnes rødhyll oftest i skyggefull skog eller i skogkanter på næringsrik jord.

I Artsdatabanke3ns «Fremmedartliste» fra 2018, vurderes rødhyll til svært høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjons-potensial, kombinert med middels stor økologisk effekt knyttet til omfattende kolonisering av naturtyper, og mulig forstyrrelse av samspill mellom planter (som matkilde) og fugl (som spredningsvektor).

Allergi- og giftfare

Sambucus (hyll) forårsaker høysnue hos ca. en fjerdedel av bjørkeallergikerne. Bærene er giftige, og inntak av disse kan medføre feber og brekninger et døgns tid. De grønne delene av planten inneholder glykosider og er giftige, men fruktene kan etter koking nyttes til saft, vin og syltetøy med en særegen smak. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Rødhyll tåler kraftig beskjæring, og kan vokse opp fra rothals og rotdeler dersom vi prøver å fjerne den. Planten er rasktvoksende og kan lett vokse til meterhøye busker fra frø på to år. Busken kan stammes opp til et lite tre dersom vi årlig fjerner knopper og skudd som bryter oppover langs stammen. Siden hyll blomstrer på årsskudd bør beskjæring skje om våren med tanke best mulig blomstring.

 Formering

Rødhyll formeres med frø og stiklinger. Både skuddstiklinger (grønnstiklinger) og kviststiklinger går bra.