Tindved

Hippophaë rhamnoides

Norske synonyme navn er sandtindved, tinne og tornan. Slektsnavnet Hippophaë, som kommer av gresk hippos, som betyr hest og raos, som betyr lys, er et gammelt navn på en busk med torner. Artsnavnet rhamnoides viser til at Hippophaë ligner Rhamnus (trollhegg), men likheten er ikke slående. Det norske navnet tindved viser til veden, som tidligere ble brukt til rivetinder. På svensk heter planten havtorn, og noen engelske navn er Sea Buckthorn, Sallow Thorn og Yellow Spine.

Familie Sølvbuskfamilien (Eleagnaceae)

Hjemsted/Opphav Hippophaë rhamnoides er viltvoksende i Europa og Asia, østover til Japan. I Asia er den en viktig steppeplante

2-5 m høy, løvfellende, opprett pionerbusk med rotskudd, sølvfarget bladverk og oransjegule frukter. Allergivennlig, vindsterk og svært nøysom plante. Klimasone: H8 i innlandet ogH7 ved kysten.

Sandtindved (Hippophaë rhamnoides)
Sandtindved (Hippophaë rhamnoides )
Sandtindved (Hippophaë rhamnoides)
Sandtindved (Hippophae rhamnoides) Foto: Rolv Hjelmstad

Plantebeskrivelse

2-5 m høy, løvfellende busk med tett, uryddig vekst og mange rotskudd. Kvister med sølvfargete skjoldhår, greintorner og skruestilte knopper. Smale, lansettformete, sølvgrå blad med gråbrun underside. Grønngul høstfarge. Særbu plante med uanselige grønne hannblomster og gule hunnblomster (mai-juni). Oransjegule til oransjerøde bær i tette klaser i september-desember. Bærene er rike på C-vitamin.

Vekstkrav og klimasone

Tindved er en svært nøysom busk som trives best på lett, sandrik, godt kalkholdig jord på solrik plass. Tåler skrinn jord og kan også vokse på noe fuktig jord. Den tåler høy pH i jorda. Planten er jordforbedrende da den har nitrogenfikserende bakterier på røttene.

Busken tilrås plantet til klimasone H8 i innlandet og H7 ved kysten.

Bruksområder

Hippophaë rhamnoides er en vindsterk pionérplante som primært vokser på havstand, men som også finnes på rasmark. En pionerplante er en planteart som er den første som etablerer seg på ubevokst jord. Busken egner seg til revegetering i nærheten av vann, lé og skjerming. Planteavstand i gruppe: 1-3 m. Erosjonsvern på skrinne jordarter. Siden den tåler både saltsprut og saltopptak gjennom rotsystemet, anbefales den til veganlegg, i en avstand av minst 2-4 m fra vegbanen og planteavstand: 0,6-0,8 m. Planten dyrkes også på grunn av bærene. Husk at både hann- og hunnplanter trengs for en rik bærhøst. Fremmer dyre- og fuglelivet. Kratt av tindved hindrer uønsket ferdsel. I Norge finnes tindved viltvoksende hovedsakelig rundt Trondheimsfjorden, og spredt videre nordover til Ibestad i Troms.

Allergifare

Tindved er en allergivennlig plante for pollenallergikere. Men personer med sterk legning for høysnue kan muligens få symptomer om de oppholder seg i nærheten av blomstrende hannbusker av tindved. Risikoen er liten. Fruktene er spiselige.

Beskjæring

Sandtindved trenger ingen årlig beskjæring. Men siden den setter rotskudd, kan det bli nødvendig å fjerne noen av disse år om annet..

Formering

Tindved formeres med frø, rotskudd eller skuddstiklinger fra hunnplanter. Ved frøformering må frøet ha en spesiell temperaturbehandlig (stratifisering) i 3 måneder før såing. Gode norske frøkilder er Verdal, Ørlandet og Lom. Fruktsetting krever hann- og hunnplanter.