Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Sibirkornell

Swida alba ‘Sibirica’

Synonyme navn er hvitkornell ‘Sibirica’ og Cornus alba ‘Sibirica’. Slektsnavnet Swida er det tsjekkiske navnet på kornell. Slektsnavnet Cornus er det gamle latinske navnet på vårkornell (Cornus mas). Navnet kommer av lat. cornu, som betyr horn, og viser til plantens harde ved. Derfor ble den også tidligere kalt hornved. Artsnavnet sericea betyr silkehåret. På svensk heter planten korallkornell, mens i England brukes navnet Tatarian Dogwood.

Hjemsted/Opphav Sibirkornell har sin naturlige utbredelse i Sibir, Nord-Kina og Korea.

Middels høy busk med stive, røde greiner, hvite blomster og hvite frukter. Allergivennlig busk for en solåpen plass. Klimasone: H7 i innlandet og H4 ved kysten.

  • Sibirkornell (Swida swida 'Sibirica')

  • Sibirkornell (Swida swida 'Sibirica')

Plantebeskrivelse

1,5-3 m høy, løvfellende, opprett busk med stive greiner, som etter hvert blir utoverhengende. Snaue kvister, og unge greiner får en korallrød barkfarge, mens eldre greiner blir mørkere og matte. Svært hard ved. Helrandete, 4-8 cm lange, eggformet til elliptiske blad som er kort tilspisset. Rødlilla høstfarger. Små, hvite, blomster i 3-5 cm brede  kvaster i mai–juni. Senere hvite bær i aug.-okt.

Vekstkrav og klimasone

Sibirkornell vokser i nesten all slags jord og tåler skygge, men trives best på solrik plass i en næringsrik og jevnt fuktig jord, eks. leirholdig moldjord, med en pH mellom 5,5 og 7. Den liker ikke tørr jord.

Busken tilrås plantet til klimasone H7 i innlandet og H4 ved kysten.

Bruksområder

Busken er verdifull på grunn av sine røde greiner. Den benyttes mye til fri og klipt hekk, skråninger og som et frittstående fargeinnslag. Planteavstand i gruppe: 1-3 m, og til hekk: 0,3-0,5 m. Busken angripes av knopp- og greinsopper som fører til at greiner dør. Derfor anbefales ofte amerikakornell i stedet for sibirkornell i dag. Den er forvillet mange steder på Østlandet og mer sporadisk langs kysten til Stjørdal.

Sibirkornell står på Artsdatabankens liste over uønskede  fremmedarter i vår natur. Planten vurdertes til høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Risikovurderingen gjelder både arten og forvillede kultivarer (sorter). Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivarene ‘Elegantissima’ (syn. ‘Argenteomarginata’), ’Sibirica’, ’Ivory Halo’, ’Sibirica Variegata’ og ’Aurea’, siden de både danner frø og sprer seg med rotslående greiner. En annen kultivar, ‘Spaethii,’ som er en del brukt, beskrives som svaktvoksende, og forventes å ha noe lavere invasjonspotensiale.

Allergifare

Swida (Cornus) er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Opplysninger om helseproblemer ved dyrking av kornell er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Sibirkornell bør beskjæres årlig. Siden unge skudd får den beste fargen, bør busken forynges annethvert år ved tilbakebeskjæring av 1 – 2 år gamle greiner. Den skjæres tilbake til 1 – 2 knopper over forrige skjæring. Med 6 – 8 års mellomrom bør busken skjæres sterkt tilbake. Siden busken blomstrer på årsskudd, bør den skjæres om våren før veksten tar til.

Formering

Kornell formeres vegetativt med skudd- eller kviststiklinger.