Sølvberberis
Berberis candidulaSlektsnavnet Berberis er en latinisert form av den arabiske betegnelsen på frukta – berberys. Artsnavnet candidula betyr skinnende (bladet). I Sverige heter planten silverberberis, mens et vanlig engelsk navn er paleleaf berberis.
30-50 cm høy, eviggrønn, tettgreina busk med en kuleformet vekst og utoverliggende greiner. Glinsende, tornete mørkegrønne blad med en hvit underside. Gule blomster og svarte bærfrukter. Plante for en delvis skygget vokseplass. Klimasone: H2.
Berberis candidula 8Sølvberberis)
Plantebeskrivelse
30-50 cm høy, eviggrønn, tettgreinet busk med en kuleformet vekst og utoverbøyde greiner.
Skruestilte, små, smale, tornete blad med en glinsende mørkegrønn overside og en hvit underside. Bladranden er tilbakebøyd.
Små, gullgule, enkeltsittende blomster i mai-juni. svarte bærfrukter med blålig dogg i september-oktober.
Vekstkrav og klimasone
Sølvberberis er en nøysom busk som trives best i godt drenert, nøytral eller svakt sur (pH5,5-7), sandblandet moldjord på en halvskygget eller skygget plass.
Berberis candidula tilrås plantet til klimasone H2.
Bruksområder
Sølvberberis egner seg godt til en lave hekker, og den plantes i fjellhager og i grupper med andre lave nåletrær. Busken er en honningplante, som fremmer dyre- og fuglelivet. På åpne vokseplasser uten snødekke kan bladene bli svidd vinters tid.
Allergi- og giftfare
Berberis er ingen trussel for pollenallergikere. Berberis bør ikke plantes i barnemiljøer, på grunn av buskens skarpe og lange torner, og at blad og ved inneholder svakt giftige stoffer. Men alvorlige skader er ikke kjent. Bærene er spiselige. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Sølvberberis tåler beskjæring. Beskjæring bør beskjæres om våren før veksten tar til. Beskjæring av berberis krever tykke klær og hansker.
Formering
Sølvberberis formeres med skuddstiklinger.
