Svarthyll

Plantebeskrivelse

3-4 m høy, bred, løvfellende busk med opprette greiner, brungrå, korkaktig, furete stammebark og stor hvit marg. Gråbrune årsskudd med mange, store korkporer (lenticeller) og motsatte knopper. Store tydelige bladarr med flere karstrenger. Ulikefinnete blad oftest med 5 sagtannete, omvendt eggformete, spisse småblad. Mørkegrønn bladoverside og lysere underside. Bladene får en særegen lukt når de gnies. Hvite, velluktende blomster i store, flate halvskjermeri juni-juli. Purpursvarte, spiselige bær i hengende fruktstander i september–oktober.

Vekstkrav og klimasone  

Svarthyll er en vindsterk busk som trives best på næringsrik, kalkholdig, porøs, litt fuktig jord. Men den vokser på nesten all slags jord. Rikest blomstring og fruktsetting i full sol. Tåler byklima.

Busken tilrås plantet til klimasone H4 i innlandet og H5 ved kysten.

Bruksområder

Svarthyll er en svært gammel kulturplante. Den ble trolig dyrket allerede i klosterhagene her i landet. Busken egner seg godt i buskas ved uthus, skogkanter og lignende steder. God léplante. Men svarthyll er en grådig og vanskelig nabo for andre planter. Den tåler mye saltsprut i lufta, og er derfor en god kystplante. Busken brukes også på nylig blottlagt jord, for å hindre erosjon. Brukes i bærdyrking hvor fruktene brukes til fremstilling av saft, te og leskedrikk. Planteavstand i gruppe: 3-5 m. Som medisinplante brukes den mot en rekke sykdommer. Busken blir regnet som naturalisert på Østlandet til Trøndelag, og er særlig vanlig i Hordaland og Sogn og Fjordane. Planten er mindre herdig i innlandet, men utvikles normalt og er en god plante i kyststrøk. Plantes til og med Nordland. I Artsdatabankens «Fremmedartliste», er svarthyll oppført med ukjent risiko for stedegent, biologisk mangfold.

Allergi- og giftfare

Sambucus (hyll) forårsaker høysnue hos ca. en fjerdedel av bjørkeallergikerne. Svarthyll har spiselige frukter. Blomst og bær av svarthyll blir ikke spist direkte, men egner seg godt som saft. Blomstene kan tilberedes til te, og bærene som fargetilsetning i saft og vin. De grønne delene av planten inneholder glykosider og er giftige. Men ingen alvorlige forgiftninger er kjent hos oss. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Svarthyll tåler kraftig fornyingsbeskjæring, men da må vi regne med mindre blomstring og fruktsetting et par år etter beskjæringen. Planten er rasktvoksende og vil raskt vokse opp igjen vegetativt etter sterk beskjæring. Busken får lett en del tørre, tynne kvister som er blitt skygget ut i løpet av vekstsesongen. Disse må fjernes. Siden hyll blomstrer på årsskudd, bør planten beskjæres om våren med tanke på god blomstring.

 Formering

Svarthyll formeres med frø og stiklinger. Både skuddstiklinger (grønnstiklinger) og kviststiklinger går bra.

 Noen utvalgte sorter

Sambucus nigra ‘Alv’ E – Svarthyll ‘Alv’ E – 3-4 m høy, er en norsk utvalgt E-plante (eliteplante) fra Alv Hegge Planteskole i Snåsa. Den ble valgt ut som spesielt herdig og verdifull som prydbusk. Den anbefales brukt i kyststrøk fra Sørøstlandet (H4) til Nordland (H6). Middels tidlig sort som har bær som brukes til saft. Av blomstene lages svarthyllte.

 Sambucus nigra ‘Purpurea’ – Svarthyll ‘Purpurea’ – 3-4 m høy med purpurrøde blad og hvit-rosa blomster. God kontrastplante. Klimasone: H4.

Svarthyll ‘Black Lace’

Sambucus nigra ‘Black Lace’ – Svarthyll ‘Black Lace’ – 2 m høy busk med purpurfarga, sterkt flika blad og rosa til hvite blomster i store skjermer.  Vakker kontrastplante. Klimasone: H4.