Vorteberberis
Berberis verruculosaEt synonymt navn er kristtornberberis. Slektsnavnet Berberis er en latinisert form av den arabiske betegnelsen på frukta – berberys. Artsnavnet verruculosa betyr med små vorter. I Sverige heter planten vårtberberis, mens et vanlig engelsk navn er warty barberry.
1-1,5 m høy, eviggrønn, opprett, tettgreina busk med brungule skudd med 3-delte torner og unge skudd med vorter. Glinsende, tornete mørkegrønne blad med lysere underside. Sterkt gule blomster og svarte bærfrukter. Plante for en lun og varm vokseplass med noe skygge. Klimasone: H2.
Plantebeskrivelse
1-1,5 m høy, eviggrønn, opprett, tettgreinet busk med brungule skudd med 3-delte torner og unge skudd har bark med små vorter.
Skruestilte, skinnende grønne, eggformete blad med spredte kanttorner og som har en lysere underside.
Sterkt gule blomster som sitter sammen i klaser, i mai-juni. Blåsvarte bærfrukter med blå dogg, i september-oktober.
Vekstkrav og klimasone
Vorteberberis er en nøysom busk som trives best i godt drenert, nøytral eller svakt sur (pH5,5-7), sandblandet moldjord på en noe skygget plass.
Berberis verruculosa tilrås plantet til klimasone H2.
Bruksområder
Vorteberberis egner seg godt både som en frittstående busk og i buskgrupper. Planteavstand i gruppe: 1-1,5 m. Busken er en honningplante, som fremmer dyre- og fuglelivet. Planten tåler byluft. Under gode forhold kan busken klare seg gjennom vinteren langs kysten sør og vest i Norge.
Allergi- og giftfare
Berberis er ingen trussel for pollenallergikere. Berberis bør ikke plantes i barnemiljøer, på grunn av buskens skarpe og lange torner, og at blad og ved inneholder svakt giftige stoffer. Men alvorlige skader er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Vorteberberis tåler beskjæring. Beskjæring bør beskjæres om våren før veksten tar til. Beskjæring av berberis krever tykke klær og hansker.
Formering
Vorteberberis formeres med skuddstiklinger.