Nyzealandsvingel
Festuca nova-zealandiaeEt synonymt navn er Festuca ovina var. novae-zelandiae. Slektsnavnet Festuca er et latinsk navn på grasstrå (Varro, d. 27 f.Kr.). Artsnavnet novae-zelandiae = fra New Zealand. Planten ble først beskrevet av den østerikske botanikeren Eduard Hackel (1850-1926), i 1903. Et par engelske navn er fescue tussock og hard tussock.
50-70 cm høyt, flerårig, tuedannende gras med gulbrune, ru, trådsmale, spisse, lange blad som får en vakker rødoransje høstfarge. Flerblomstrede småaks på lange stilker som rager over bladverket. Rabatt- og kontrastplante. Klmasone:H5.
Festuca novae-zelandiae (Nyzealandsvingel) Foto: theplantstore.co.nz
Plantebeskrivelse
50-70 cm høyt, flerårig, tuedannende prydgras med ru, gulbrune, 15-60 cm lange, trådsmale, spisse blad. Bladene får en vakker rødoransje høstfarge.
Flerblomstrete småaks, uten snerp, på 60-70 cm lange blomsterstilker som rager over bladverket. Blomstring skjer fra september til frosten kommer. Frukta er ei nøttefrukt.
Vekstkrav og klimasone
Nyzelandsvingel er et nøysomt gras som trives best på en veldrenert, tørr, sandrik, litt sur og næringsfattig jord på en solrik plass. Graset er tørkesterkt og tåler mye vind.
Nezelandsvingel tilrås plantet til klimasone H5.
Bruk
Nezelandsvingel er en rabattplante som plantes i bed i fjellhager og lignende steder sammen med andre stauder og lave busker som for eksempel Dasiphora (buskmure). Også god plante i masseplantinger. I bed med grønne planter blir den en kontrastplante, særlig om høsten når den får sin rødoransje høstfarge. Populært gras for insekter. Aksene kan tørkes og brukes i buketter og dekorasjoner.
Allergifare
Festuca er en grasslekt med høy pollenproduksjon og kan derfor skape store problemer for pollenallergikere.
Formering
Festuca formeres mest med deling om våren.
