Spraglet kjempesøtgras (Spraglet Mannagras)
Glyceria maxima ‘Variegata’Synonyme navn er spraglet mannagras. Glyceria altissima, Glyceria aquatica, Glyceria spectabilis, Molina maxima, Poa altissima og Poa aquatica. Slektsnavnet Glyceria er av gresk glyceros = søt. Navn på søtgrs hos Robert Brown, 1810. Artsnavnet maxima = den største. Noen engelske navn er great manna grass, reed mannagrass, reed sweet-grass og greater sweet-grass.
80-100 cm høyt, flerårig, tuedannende gras med underjordiske stengler, røde strå med blad som først er rødlige og som senere får gulgrønne striper og småaks med mange blomster som sitter i åpne, duskforma topper i juli og august. Plante som vokser i og under vann. Klmasone:H5.
Plantebeskrivelse
80-100 cm høy, flerårig, tuedannende gras med underjordiske stengler (rhizomer), som vokser i og ved vann. Røde strå med blad som først er rødlige, men som senere lysner og får tydelige gulgrønne striper. Småaksene som består av mange taklagte blomster, er 4-4,5 cm lange, og sitter samlet i åpne duskforma topper. Blomstring skjer i juli og august. Frukta er ei nøtt.
Vekstkrav og klimasone
Kjempesøtgras som både vokser godt ved og under vann, er en plante som trives godt i fuktig jord, og som med fordel kan plantes ved dammer, bekker og annet rennende vann. Planten vokser også godt i inntil 20 cm dypt vann. Men planten greier seg også godt i tørrere jord. Vokseplassen bør har mye sol eller lett skygge.
Kjempesøtgras kan vokse i klimasone H5.
Bruk
Foruten at den plantes på steder med god fukt i jorda, så vokser den også gått i større kasser og potter. Dessuten vil dyrking i kar hindre planten i å spre seg.
Allergifare
Graset danner pollen som kan derfor skape prroblemer for pollenallergikere.
Formering
Kjempesøtgras formeres helst med deling om våren. Planten kan spre seg ugrasaktig gjennom sine rotutløpere.
Sort
Glyceria maxima ‘Variegata’ (Spraglet kjempesøtgras ‘Variegata’) er en utvalgt sort med først rødlige, siden gulgrønnspraglete blad med grønne kanter.