Villvin

Parthenocissus inserta

Synonyme navn er vanlig villvin, klengevillvin og Parthenocissus vitacea. Slektsnavnet Parthenocissus kommer av gresk parthenos, som betyr jomfru og kissos, som betyr bergflette. I det gamle Hellas var bergflette symbol på fruktbarhet. Villvin ble på en eller annen måte brukt for å øke fruktbarheten hos kvinner. Artsnavnet inserta betyr innskåret, og viser til innskjæringene i bladene, og det synonyme navnet vitacea betyr som ligner Vitis (vin). Det norske navnet villvin har sammenheng med at Parthenocissus har flere likheter med vinplanten både i voksemåte og bladform. På svensk heter busken vildvin, mens et engelsk navn er Woodbine.

Familie Vinrankefamilien (Vitaceae)

Hjemsted/Opphav Parthenocissus inserta har sin naturlige utbredelse i de østlige deler av Nord-Amerika, hvor den vokser i eikeskog.

Robust, rasktvoksende klatreplante som klatrer med slyngtråder. God markdekker med store, 5-koplete blad. Nøysom, allergivennlig plante. Klimasone: H6.

Klengevillvin (Parthenocissus inserta )
Klengevillvin (Parthenocissus inserta )
Klengevillvin (Parthenocissus inserta )

Plantebeskrivelse

10-15 m høy, løvfellende, hurtigvoksende klatreplante med slyngtråder, som mangler utviklete sugeskåler (hefteskiver). Kraftige, grågule, glatte, runde skudd med skruestilte knopper. Håndnervete og 5-koplete blad. Småbladene er nærmest eggformete, til spissete, 5-12 cm lange, grovt sagtannete med kileformet grunn. Glinsende, mørkegrønn bladoverside og lysere, glatt underside. Svake rødgule høstfarger, men som markdekke er den oftest uten høstfarge. Uanselige blomster i juni-juli, og ertestore, blå bærfrukter som er skjult i bladverket.

Vekstkrav og klimasone

Villvin er ei nøysom plante som trives best i moldholdig jord, pH 5,5-7, i sol eller skygge. Men den vokser godt i de fleste slag jord. Viktig med en god vekststart, bl.a. med et romslig plantehull og løs jord rundt klumpen i plantehullet.

Klengevillvin tilrås plantet til klimasone H6.

Bruksområder.

Parthenocissus inserta med sin raske vekst og gode dekkevne, kan dekke skråninger ved at den kryper utover bakken, den kan henge utover murer, skrenter og lignende eller den kan brukes på gjerder og vegger, hvor den må festes til underlaget. Siden den tåler mye skygge er den også en god bunndekkeplante (markdekker) mellom andre busker og trær. Planteavstand: 2-4 m. Planten er vår mest herdige villvin. I Norge er den funnet forvillet i Oslo-området og enkelte steder langs kysten. Den plantes på store deler av Østlandet og langs kysten til Troms.

Allergifare

Parthenocissus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Her i landet er det ikke påvist noen plager av villvin. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Villvin trenger ingen regelmessig beskjæring. Men dersom villvin vokser på murer og vegger, kan det bli nødvendig å klippe tilbake skudd og ellers redusere omfanget av planten.

Formering

Villvin formeres vegetativt med kvist- og skuddstiklinger (grønnstiklinger). Skuddstiklinger skjæres i vekstsesongen.