Flekktulipan

Plantebeskrivelse

20-30 cm høye løkplanter (etter sort) med en stor kappekledd løk som smalner av oppover i en kantet spiss. Ugreinete, grove, stive stengler, hver med 4 grågrønne, buenervete, lansettformete, brunflekkete blad (både hos art og hybrider), og som er ujevne i kantene.

Hybridene har store (opptil 10 cm lange), enkle, langstrakte, klokkeformete blomster i røde, lilla, gule og hvite farger og forskjellige nyanser mellom dem. Blomstene som har en svart bunnflekk innrammet av en gul blomsterbunn ved basis av hvert blomsterdekkblad, sitter enkeltvis i toppen av stenglene. Arten har skarlagensrøde blomster. Blomstring skjer normalt i april-mai, men varierer med sort og hvordan våren arter seg. Frukta er en kapsel.

Vekstkrav og klimasone

Flekktulipan har ingen spesielle jordkrav, men den trives best i en nøytral eller svakt sur (pH5-7), drenert, leirholdig, sandholdig moldjord i sol og halvskygge.

Tulipa greigii tilrås plantet til klimasone H7. Flekktulipan kan dyrkes over store deler av landet vårt.

Bruksområder

Flekktulipan plantes på ulike steder i hager og parker. De er utmerkete rabattplanter som kommer i blomst før stauder og sommerblomster. Men de passer også godt i fjellhager, under trær og busker eller som villflor i naturmark. Planten brukes også som en snittblomst. I perioder med barfrost anbefales det å dekke løkbedet med granbar eller lignende materiale.

Planting og stell av løk

Riktig leggetid for flekktulipan er i september og oktober, eller så lenge jorda ikke er frosset. Leggedybden for løken er 10-15 cm og avstand mellom løkene er 10-15 cm. Løken bør få ligge i ro i jorda året rundt og «stelle» seg selv. På steder med ofte barfrost, kan løkbedet til vern dekkes med et lag med plengras før vinteren kommer.

Allergi- og giftfare

Tulipa med alle sine sorter forårsaker sjelden allergiplager ved dyrking utendørs eller I godt ventilerte offentlige miljøer. Løkene hos tulipan er spesielt giftige, og noen personer som yrkesmessig arbeider med tulipan har fått allergiske og toksiske eksemer av plantesaften. Det er viktig å bruke hansker. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Tulipaner formeres med sideløker som deles fra etablerte planter.

Sykdommer

Tulpaner er utsatt for soppsykdommene gråskimmel og løkbladskimmel. Disse skjemmer utseende til tulipanplantene, men de dreper oftest ikke løkene.

Noen sorter av flekktulipan

Tulipa greigii ‘Buttercup’, 35 cm høy sort med gule blomster som er røde på utsiden, i april-mai; ‘Cape Cod’, 35 cm høy sort med oransjerøde blomster med gul kant og brunflekkete blad, i april-mai; ‘Margaret Herbst’, 30-40 cm høy sort med røde blomster i april-mai; ‘Mary Ann’, 20 cm høy sort med karminrøde blomster med en kremhvit rand, i april-mai; ‘Pinocchio’, 20-30 cm høy sort med skarlagensrøde blomster med elfenbenshvite kanter og flekkete blad, i april-mai; ‘Plasir’, 25 cm høy sort med karminrøde blomster med gulhvite kanter og stripete blad, i april-mai; ‘Rødhette’ (syn.‘Red Riding Hood’), 20 cm høy sort med karminrøde blomster og flekkete blad i april-mai; ‘Sweet Lady’, 15 cm høy sort med sart rosa blomster i april-mai og ‘Toronto’, 20-30 cm høy sort med lyse korallrøde blomster og flekkete blad. Et spesielt trekk med denne er at den har flere blomster på hver stengel. Blomstring i april-mai.