Hagetulipan

Plantebeskrivelse

30-75 cm høye løkplanter, etter sort med en kappekledd løk som smalner av oppover i en kantet spiss. Rosettstilte, 2-5 sittende, buenervete, lansettformete, blågrønne blad. Store, iøynefallende, opprette blomster som oftest sitter enkeltvis på stengelen. De fleste sortene blomstrer i mai-juni. Blomsten har 6 like store kronblad (flere på doble blomster), 6 pollenbærere og 3-delt griffel. Kronen er egg- eller klokkeformet. Ellers er det store variasjoner i størrelse, form og farge, alt etter sort. Frukta er en kapsel.

Vekstkrav og klimasone

Tulipan har ingen spesielle jordkrav, men den trives godt i drenert, lett, sandholdig jord i sol og halvskygge. Det er stor forskjell på sorter, og de mest kravfulle bør få en lun, varm plass for å blomstre godt.

Planten tilrås plantet til klimasone H7. Hagetulipan kan dyrkes over store deler av landet.

Bruksområder

Tulipan kan brukes på ulike steder i hager og parker. De er utmerkete rabattplanter som kommer i blomst før stauder og sommerblomster. Men de passer også godt inn i fjellhager, under trær og busker eller som villflor i naturmark. Tulipan er også populære snttblomster.

Planting og stell av løken

Riktig leggetid for tulipanløk er i september og oktober, eller så lenge jorda ikke er frosset. Leggedybden for løken er 15-20 cm og avstand mellom løkene er ca. 15 cm. I masseplantinger brukes det ofte 5-10 cm mellom løkene. Livssyklusen består i at løken utvikler røtter om høsten, og blad og blomster vokser opp om våren. Deretter visner den ned, og næringen i bladene trekkes tilbake inn i planten for å komme nye sideløker til gode. Deretter må løkene modne og danne blomsteranlegg til neste års blomstring. En tulipanløk blomstrer bare en gang. Deretter utvikler den et varierende antall sideløker. Næringen som trengs for første års blomstring, har de med seg i løken.

Allergi- og giftfare

Tulipa med alle sine sorter forårsaker sjelden allergiplager ved dyrking utendørs eller I godt ventilerte offentlige miljøer. Løkene hos tulipan er spesielt giftige, og personer som yrkesmessig arbeider med tulipan har fått allergiske og toksiske eksemer av plantesaftaen. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Tulipaner formeres med sideløker som deles fra etablerte planter.

Sykdommer

Tulpaner er utsatt for soppsykdommene gråskimmel og løkbladskimmel. Disse skjemmer utseende til tulipanplantene, men de dreper oftest ikke løkene.

Sorter

Det er mange tusen sorter (hybrider) av tulipaner, og de deles av botaniske og praktiske årsaker i grupper. Etter hvor tidlig de blomstrer er det vanlig å dele tulipanene i tidlige, middels tidlig og seine sorter. Videre finnes sortsgrupper med Mendel-, Triumph og Darwintulipaner, og etter hvordan kronbladene ser ut finnes frynsete, grønnflammete og papegøyetulipaner.