Villtulipan (Skogtulipan)

Tulip sylvestris

Synonyme navn er skogtulipan og Tulipa silvestris. Slektsnavnet Tulipa kommer fra det persiske dulband, som på tyrkisk blir tuliband og betyr turban, og som viser til blomsterbegerets form. Navnet kom fra Linnè. Artsnavnet sylvestris/silvestris = som vokser i skog. I Sverige heter planten vildtulpan. I England brukes navn som Wild Tulip, Woodland Tulip og Florentine Tulip.

Familie Liljefamilien (Liliaceae)

Hjemsted/Opphav Tulip sylvestris har ukjent ophav, men den er forvillet flere steder i verden, blant annet i Norden, Nord-Afrika og Sørvest-Asia. I Europa vokser den mest i enger og i åpne, lyse løvskoger. I Norge er den forvillet langs Sør- og Vestlandskysten.

20-30 cm høy, flerårig, løkplante med en liten, kappekledd løk, ugreinet, tynn stengel, smale, grågrønne, lansettformete blad og i toppen av hver stengel en gul blomst, i mai. Rabattplante. Klimasone: H7.

Tulipa sylvestris (Villtulipan) Foto: Eli Fremstad

Plantebeskrivelse

20-30 cm høy, flerårig løkplante med en liten kappekledd løk som smalner av oppover i en kantet spiss. På en ugreinet, tynn, ganske stiv stengel dannes 2-4 grågrønne, 2 cm brede, buenervete, lansettformete, blad.

I enden av hver stengel sitter en (sjelden 2), 7-8 cm bred, lysende gul blomst med et grønt strøk på utsiden. Knoppene nikker, men reiser seg før de springer ut. Blomstring skjer i mai. Frukta er en kapsel.

Vekstkrav og klimasone

Villtulipan kan trives på de fleste veldrenerte jordtyper, men den trives best i en nøytral eller svakt sur (pH5-7), godt drenert, sandrik moldjord i sol og halvskygge.

Tulipa sylvestris tilrås plantet til klimasone H7. Villtulipan regnes som herdig til Troms.

Bruksområder

Villtulipan kan plantes på ulike steder i hager og parker. De er utmerkete rabattplanter sammen med stauder og sommerblomster. Men de passer også godt i fjellhager, under trær og busker eller som villflor i naturmark. Planten brukes også til snitt.

Planting og stell av løk

Riktig leggetid for villtulipan er i september og oktober, eller så lenge jorda ikke er frosset. Leggedybden for løken er ca. 10 cm og avstand mellom løkene er den samme. Løken bør få ligge i ro i jorda året rundt og «stelle» seg selv. På steder med ofte barfrost, kan løkbedet til vern dekkes med et lag med plengras før vinteren kommer.

Allergi- og giftfare

Tulipa med alle sine sorter forårsaker sjelden allergiplager ved dyrking utendørs eller I godt ventilerte offentlige miljøer. Løkene hos tulipan er spesielt giftige, og noen personer som yrkesmessig arbeider med tulipan har fått allergiske og toksiske eksemer av plantesaften. Det er viktig å bruke hansker. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Tulipaner formeres mest med sideløker om høsten.

Sykdommer

Tulpaner er utsatt for soppsykdommene gråskimmel og løkbladskimmel. Disse skjemmer utseende til tulipanplantene, men de dreper oftest ikke løkene.