Berlinerpoppel

Populus x berolinensis

Et synonymt navn er Populus certinensis. Slektsnavnet Populus er det gamle latinske navnet på poppel. Artsnavnet berolinensis betyr fra Berolinum, det vil si Berlin. I Sverige heter treet berlinerpoppel, mens i England er et vanlig navn Berlin Poplar.

Familie Vierfamilien (Salicaceae)

Hjemsted/Opphav Populus x berolinensis er en artshybrid mellom laurbærpoppel (Populus laurifolia), som er en balsampoppel og svartpoppel (Populus nigra ‘Italica’?). Når dette skjedde er usikkert, men det er mest sannsynlig at treet oppstod fra en hannklon i Berlin botaniske hage på 1800-tallet. Berlinerpoppel regnes som en svartpoppel. I Norge finnes treet forvillet på Øst- og Sørlandet.

20-25 m høyt, løvfellende, rasktvoksende tre med en bred, søyleformet krone, litt overhengende greiner og glinsende, grønne, eggformede, tilspissete blad og rakler utpå sommeren. Men treet har en grådig rot og setter mange rotskudd. Planteforbud i Norge fra 2021. Klimasone: H6.

Populus x berolinensis (Berlinerpoppel) Foto: Åsgård skole i Ås 2022, ved Ole Billing Hansen

Plantebeskrivelse

20-25 m høyt, løvfellende, rasktvoksende tre, som hos unge trær har en bred, søyleformet krone, men som hos eldre trær får en bredere krone med overhengende greiner. Greinene er relativt opprette og den mørkegrå stammebrken sprekker opp. Unge, kraftige skudd er oftest kantet med nedløpende lister. De hårete kvistene har en gulgrønn til grågul farge. Gulgrønne til grågule vinterknopper som er 5-10 mm lange, tiltrykte, spisse, grønne til brunlige og klebrige.

Glinsende grønne, 7-12 cm lange, bredt eggformete til rombiske, langt tilspissete blad med en bølget, sagtannet, tynn og gjennomsiktig rand og en matt, lysere grønn underside. Håret, rundt, 2-4 cm langt bladskaft og bladgrunnen er ofte avrundet og kan ha kjertler. Gule Høstfarger.

Blomstene i hengende, 5-7 cm lange hann- og hunnrakler som kommer om lag en uke før løvsprett i april-mai. Kapselfrukter med dunhårete frø i juni-juli.

Vekstkrav og klimasone

Berlinerpoppel er et svært nøysomt tre som takler de fleste jordbunnsforhold med tanke på jordtype og surhet (pH) i jorda. Men en dyp jord på en lys vokseplass foretrekkes. Treet tåler både kyst- og innlandsklima.

Populus berolinensis tilrås plantet til klimasone H6.

Bruksområder

Berlinerpoppel er et prektig trittstående tre, som egner seg godt i større hager, parker, og i trerekker. Planteavstand: 5–10 m. Treet brukes også til klipte, høge hekker. Treet tåler mye vind

Men treet må plasseres med omhu. Treet har et grådig rotsystem som kan være problematisk fordi det lett tetter drensrør. Trærne bør plantes minst 30-40 meter fra slike installasjoner for å være sikker på at skade unngås. I tillegg produserer treet frø, blomsterstander, småkvister og blader som krever stadig opprydding når plantene står i bymiljø.

I Artsdatabankens Fremmedartslista fra 2018, er berlinerpoppel oppført i kategorien LO, det vil si at den er vurdert til å utgjøre liten risiko for norsk natur. Likevel ble det fra 1. januar 2021 forbudt å omsette og plante dette poppelslaget her i landet.

Allergi og giftfare

Berlinerpoppel skaper få problemer for pollenallergikere, men bjørkepollenallergikere kan få moderate reaksjoner ved kontakt med pollenet. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Berlinerpoppel tåler sterk beskjæring, men treet reagerer gjerne med å sette mange rotskudd. Beste tidspunkt for beskjæring er om våren før veksten tar til.

Formering

Berlinerpoppel formeres mest med kvist- eller skuddstiklinger.