Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Gråor

Alnus incana

Slektsnavnet Alnus er det gamle latinske navnet på or, som stammer fra tida før Kristus. Artsnavnet incana betyr gråhvit, som viser til den lysegrå barken. På svensk heter gråor gråal, mens den i England blir kalt Grey Alder eller Speckled Alder.

Hjemsted/Opphav Gråor er viltvoksende i Europa, Kaukasus og Nord-Iran.

Lavt, løvfellende, flerstammet tre med kjegleformet krone, eggformete blad og «orekongler». Svært nøysom plante for fuktige steder. Klimasone: H8.

  • Gråor (Alnus incana)

  • Gråor (Alnus incana)

  • Gråor (Alnus incana)

  • Gråor (Alnus incana)

Plantebeskrivelse

5-15 m høyt, løvfellende tre eller flerstammet busk med kjegleformet krone. Tynne, opprette, lysegrå greiner med glatt bark, gråhårete kvister og skruestilte, kortstilkete, butte knopper. Treet setter rotskudd og danner lett kratt. Rask vekst. Sprø ved, som blir rødlig når luft kommer til. Vertikal rot. Levealder: 50-60 år.

Eggformete, 5-10 cm lange og 4-6 cm brede, dobbelt sagtannete, rynkete, tilspissete blad med matt overside og lys, blågrønn, håra underside. Or mangler høstfarger. Gråor får blomster i rakler tidlig om våren i april-mai. Slanke, lange hannrakler som faller av etter pollinering, og korte, tykke hunnrakler som er sittende eller har korte skaft. Hunnraklene har grønn farge som umodne det første året. Året etter vil rakleskjellene bli så forvedet at raklen til sist ligner en kongle. Fruktene som sitter i ”orekonglene”, er små vingenøtter.

Vekstkrav og klimasone

Gråor er en svært nøysom plante som trives best i en næringsrik og fuktig jord, og den tåler periodiske oversvømmelser. Men den vokser også godt i tørr, sand- og grusholdig jord og i leirjord. Kan ha etableringsproblemer. Treet vokser bra både på em solrik og en skyggefull plass.

Alnus (or) har symbiose med nitrogenfikserende strålebakterier, som sitter i knoller på røttene. Bakteriene tar nitrogen fra lufta (N2) og omdanner dette til nitrat (NO3), som vertplantene får tak i. Or forbedrer derfor jorda på voksestedet på grunn av symbiosen med bakterien. Her ligger forklaringen på at or er pionerplanter. Av samme grunn er oreblad grønne ved bladfall.

Gråor tilrås plantet til klimasone H8.

Bruksområder

Gråor egner seg godt i naturlandskap på fuktige steder og den kan brukes til revegetering på blottlagt undergrunnsjord, for eksempel i vegskråninger, på sandtipper og ved damanlegg. Den kan forhindre erosjon, for eksempel utglidning i bekkeløp. Brukes også som masse- og hekkeplante, og den er en svært god léplante, da den tåler mye vind. På grunn av rask vekst som ung, brukes den som ammetre (midlertidig tre) i leplantinger. Siden gråor tåler bymiljø og forurensning, så anbefales den i veganlegg, i en avstand av minst 2-3 m fra vegbanen. Planteavstand i gruppe 2-4 m, i veganlegg 1-3 m og til hekk 0,5-1 m. Blomsterdekoratører bruker ”orekongler” i dekorasjoner.

Her i lander er den viltvoksende langs bekker og vatn i det meste av landet, helt nord til Laksefjord. I fjellet vokser den opp til 1000 meter over havet.

Allergifare

Alnus er allergifiendtlig slekt for pollenallergikere. Or produserer store mengder pollen før blomstring (mars), og orepollen er den nest viktigste allergifremkallende pollentypen I Norge, etter bjørk. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Alnus tåler beskjæring. Dersom beskjæring er nødvendig, er riktig tidspunkt for beskjæring sein vinter.

Formering

Alnus incana formeres med frø som spirer uten forbehandling. Gode frøkilder er Sauherad E, som anbefales på Østlandet og Byneset E, som anbefales for Vestlandet, Midt- og Nord-Norge. Begge er E-planter. I tillegg danner gråor rikelig med rotskudd.