Istervier

Salix pentandra

Slektsnavnet Salix er det gamle latinske navnet på slekta, som betyr raskt opprettvoksende. Artsnavnet pentandra betyr fem pollenblad. Det norske navnet skal komme av «ister» (glinsende fett), som viser til de blanke kvistene og bladoverflatene. I Sverige heter planten jolster, mens engelske navn er Bay Willow og Laurel Willow.

Familie Vierfamilien (Salicaceae)

Hjemsted/Opphav Istervier (Salix pentandra) finnes viltvoksende i nesten hele Europa og østover i Sibir og Vest-Asia. I Norge finnes den over store deler av landet, opp til 1000 m o. h.

3-10 m høyt, løvfellende, flerstammet tre eller høy busk med blanke, glinsende skudd og duftende, blanke, litt læraktige blad. Blomstring med gule hannrakler i mai-juni og kapselfrukter med hvite hårdotter senhøstes. Klimasone: H7-8.

Salix pentandra (Istervier) Foto: Ole Billing Hansen

Plantebeskrivelse

3-10 m høyt, løvfellende, flerstammet tre eller stor busk med blanke, olivengrønne årsskudd. Blanke, eldre kvister med en grå og furet stammebark. Snaue, glinsende vinterknopper med gule knoppskjell.

Duftende, blanke, litt klebrige, elliptiske til omvendt eggformete, læraktige, sagtannete, 5-12 cm lange blad med harpiks og en blekgrønn underside. Små øreblad som faller av tidlig. Gul høstfarge.

Blomstring etter løvsprett i mai-juni med gule hannrakler og grå hunnrakler. Blomstene mangler beger- og kronblader, men de har honningkjertler og blir pollinert av insekter. Kapselfrukter som sprekker opp og blir til frø med hårdusker (bomullsdotter) om høsten.

Vekstkrav og klimasone

Istervier er en nøysomt tre som ikke har store krav til jorda. I naturen vokser treet på fuktige steder, som på rik myr, flommark, sumpområder og i vannkanter og planten vil gjerne ha noe næringsrik jordbunn.

Salix pentandra tilrås plantet til klimasone H7-8.

Bruksområder

Istervier har vært brukt i grøntanlegg i lang tid, og enkelte betrakter den som en pionerplante. Treet brukes til skjerming mot vind og innsyn, eller treet plantes frittstående eller i grupper i landskapet. Valget av plantested bør gjøres med omtanke. De fleste røttene ligger grunt, men enkelte røtter kan søke ned i drensrør og etter hvert tette rørene. Det duftende bladverket kan på forsommeren brukes til dekorasjoner. Treet har sprø ved og greiner og stammer brekker lett på vindutsatte steder.

Allergifare

Salix medfører liten risiko for pollenallergi utendørs, kun 10-20 % av allergikere reagerer på Salix (vier). Men allergikere bør unngå rom med blomstrende kvister (gåsunger eller kattlabber) innendørs. Ingen giftfare. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Sykdommer

i lavlandet er istervier utsatt for pileskurv og rust som skjemmer bladverket utover i sesongen. Treet kan også angripes av andre skadegjørere.

Beskjæring

Istervier tåler godt beskjæring, men kraftig tilbakeskjæring kan føre til uønsket nyvekst av tettsittende skudd. Beskjæring kan med fordel gjøres om våren før veksten tar til.

Formering

Istervier formeres helst vegetativt med kviststiklinger, men frø benyttes også.

Utvalgte sort

Salix pentandra ‘Inge’ er en hannklon valgt ut ved Universitetet i Tromsø i 1988, fra et planteparti fra Namsos. Bladverket er særlig glinsende grønt. Klimasone: H7-8.