Japankirsebær

Prunus serrulata

Prunus serrulata hører til kirsebærgruppen i steinfruktslekta. Slektsnavnet Prunus er et gammelt latinsk navn på planten. Artsnavnet serrulata betyr fint sagtannet og viser til bladene. På svensk heter planten pelarkörsbär, mens engelske navn er Japanese Cherry, Hill Cherry, Oriental Cherry og East Asian Cherry.

Familie Rosefamilien (Rosaceae)

Hjemsted/Opphav Arten er viltvoksende i Kina og den har lang kulturhistorie både der og i Japan. Arten deles i tre varieteter. I Norge dyrkes kun sorter av japankirsebær.

2-3 m høye, løvfellende trær med en praktfull blomstring med duftende, hvite eller rosa blomster. Kravfulle planter for en lun plass med god jord. Klimasone: H3-4, etter sort.

Japankirsebær (Prunus serrulata)

Plantebeskrivelse

Arten er et løvfellende tre som blir 3 m høgt, lite forgreinet og med svært bred krone og en stamme med kastanjebrun bark. Stivt opprette smågreiner med unge, snaue skudd. Glatte, glinsende, eggformete, kort sagtannete, 6-12 cm lange blad som er langt tilspissete. Rent hvite, fylte, 3-4 cm brede blomster som sitter 3-5 sammen. Små, svarte frukter. Men ingen av sortene danner frukter.

Vekstkrav og klimasone

Japankirsebær trives best i dyp, godt drenert, kalkholdig jord på en lun og solrik plass. Årlig gjødsling gir bedre blomstring.

Prunus serrulata tilrås plantet til klimasone H3-4.

Bruksområder

Sortene av Prunus serrulata danner små trær som passer godt som frittstående trær i atriumhager, på gravlunder, i rekker eller på andre skjermete steder i hager og større anlegg. Trærne kan bli svært gamle der de trives. Planten fremmer dyre- og fuglelivet og er et viktig tre for bier.

Allergi- og giftfare

Opplysninger om helseproblemer ved dyrking er ikke kjent. Men den intense duften av blomstene hos noen sorter kan skape problemer for astmatikere og personer med duftoverfølsomhet, dersom de brukes som snittblomster.

Kirsebær kan hos noen bjørkeallergikere forårsake stikkinger og opphovning i lepper og tunge. Frøet i kjernen kan ved spising i store mengder føre til forgiftning. Men fruktene modnes normalt ikke i Norge.

Beskjæring

Japankirsebær trenger lite beskjæring. Men fra grunnstammen på sortene som er podet, kommer villskudd (nedenfor podestedet) som helst må rives av tidlig om våren eller i august.

Formering

Sorter av arten formeres med poding.

Noen sorter som er i handelen

Japankirsebær ’Amanogawa’ (Prunus serrulata ’Amanogawa’)

4–6 m høyt, løvfellende tre med slank, søyleformet krone og korte sidegreiner. Røde høstfarger. Tallrike, duftende, halvfylte, blekrosa/hvite, blomster i mai. Planteavstand: 3-5 m. Klimasone: H3. Sorten omtales på egen side i Planteportalen.no.

Japankirsebær ’Kanzan’ (Prunus serrulata ’Kanzan’)(syn. ’Hizakura’)

6-9 m høyt, løvfellende tre med omvendt kjegleformet krone og stive greiner. Bronsefarget løv om våren. Røde høstfarger. Store, duftende, fylte, rosa/lyserøde blomster i mai (juni). Planteavstand: 5-10 m. Klimasone: H4. Sorten omtales på egen side i Planteportalen.no.

Japankirsebær ’Kiku-shidare’ (Prunus serrulata ’Kiku-shidare’) (syn. ’Shidare’) – 4

4-6 m høyt, løvfellende tre med sterkt hengende greiner. Oftest podet i stammehøgde. Røde høstfarger. Store, tettfylte, mørkrosa blomster i mai. Bronsefarget løv om våren. Planteavstand: 5-8 m. Klimasone: H4 i innlandet og H5 ved kysten. Sorten omtales på egen side i Planteportalen.no.