Kjempepoppel

Plantebeskrivelse

2

25–30 m høyt, løvfellende, opprett tre med en bred krone. Treet danner rotskudd.

Stammebarken er glatt og gulgrå, men etter hvert avskallende, grålig og grovt furet. Unge kvister er olivenbrune og noe kantet, mens eldre kvister er runde og mer rødbrune. Margen er kantet. Kraftige skudd har ofte tre nedløpende striper eller lister fra hvert bladfeste. Knopper og blader sitter skruestilt. Knoppene er 10-20 mm lange, rødbrune, slanke, sterkt klebrige og duftende. Under løvsprett er de gullig grønne og avgir en sterk balsamduft.

Bladoversiden er glinsende mørk grønn, mens undersiden er mer hvitaktig og har ofte partier med rustbrunt skjær, særlig etter at bladene er fullt utviklet. Bladene får en lys gul høstfarge.

Kjempepoppel blomstrer med hengende rakler før løvsprett i april-mai. Hunnplantene får kapselfrukter med dunhårete frø i juni-juli.

Vekstkrav og klimasone

Kjempepoppel trives best på dyp jord som holder godt på fuktigheten, men trærne stiller egentlig ikke strenge krav til jordbunnsforholdene. Poppelarter har liten konkurranseevne. De krever lys vokseplass og god avstand til nabotrær.

Kjempepoppel tilrås plantet til klimasone H7-8.

Bruksområder

Kjempepoppel egner seg godt i parker, langs veier, kulturlandskap og til lè. Siden den tåler god skjæring brukes den også til klipte søyler. Planteavstand: 5-10 m. Hos oss er den vanlig plantet til og med Nordland.

Allergifare

Poppel skaper få problemer for pollenallergikere. Bjørkepollenallergikere kan få moderate reaksjoner ved kontakt med pollenet. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Kjempepoppel kan beskjæres hardt tilbake, Høyden og bredden kan reguleres ved beskjæring, og planten skyter godt fra gjenstående stubber.

Formering

Treet formeres med skudd- eller kviststiklinger.

Utvalgte sorter (kloner) i handelen

Kjempepoppel ‘Ervik’ (Populus trichocarpa ‘Ervik’) (Langhammer og Molberg 1988) Klonen har trolig sitt opphav i innsamlingen fra Nord-Amerika. Den er valgt ut og navngitt ved skogplanteskolen Ervik ved Harstad.

Sorten, som har en slank og pen kroneform, er robust mot bladsopper. Den anbefales brukt i Troms og Finnmark. Klimasone: H7-8.

Kjempepoppel ‘Spirit’ (Populus trichocarpa ‘Spirit’) (Langhammer og inst. for plantefag, NLH 1988). Klonen har trolig sitt opphav i indre områder av British Columbia i Canada. Klonen er rasktvoksende og har nokså spisse greinvinkler. Den er sterk mot poppelrust, og anbefales for lavlandet i Sør-Norge. Men den kan fryse tilbake enkelte vintre i innlandet og nordover. Den setter få rotskudd. Klimasone: H7. (NLH er i dag NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås)

Kjempepoppel ‘Tripo’ (Populus trichocarpa ‘Tripo’) (Langhammer og inst. for plantefag, NLH 1988). ‘Tripo’ stammer fra Anchorage (61 ^oN) i Alaska. Klonen er rasktvoksende og har nokså åpne greinvinkler. Den skal være svak mot poppelrust, og anbefales for høyereliggende bygder på Østlandet og i Troms. Klimasone: H7.

Kjempepoppel ‘Yukon’ (Populus trichocarpa ‘Yukon’) (Langhammer og inst. for plantefag, NLH 1988). ‘Yukon’ stammer fra Fairbanks (64 ^oN) i Alaska. Den er ikke egnet i Sør-Norge, men setter meterlange årsskudd i Troms. Sorten bør være hovedsort til lè- skjermplantinger i Troms og Finnmark. Frittstående trær har imidlertid ingen god kroneform, og sorten er utsatt for poppelrust mot slutten av sesongen. Klimasone: H8.