Vintereik
Quercus petraeaSynonyme navn er Quercus sessiliflora, Quercus sessilis og Quercus robur ssp. sessiliflora. Slektsnavnet Quercus er et gammelt latinsk navn for eik. Artsnavnet petraea betyr som vokser på fjell eller stein. Det norske navnet vintereik viser til at mange blad beholdes på treet gjennom vinteren. På svensk heter treet bergek, mens vanlige engelske navn er sessile oak, Cornish oak, Irish Oak og durmast oak..
15-20 m høyt, løvfellende tre med bred, regelmessig krone, rundlappete, læraktige blad og nøttefrukter. Nøysomt tre. Klimasone: H4 i innlandet og H5-6 ved kysten.
Quercus petraea
Plantebeskrivelse
15-20 m høyt, løvfellende tre med bred, regelmessig krone og en stamme som ofte er gjennomgående. Stammen har dypt furet, gråbrun bark. Kvistene er skruestilte, kantet til runde og snaue. Endeknoppen er omgitt av flere biknopper. Sideknoppene er noe utstående, 2-6 mm lange, smalere og spissere enn hos sommereik, og de har som regel hår på knoppspissen.
Bladene er 6-17 cm lange, omvendt eggformete, symmetrisk rundlappete med 5-9 par lapper og med en kileformet til tverr bladgrunn. Alle hovedsidenervene ender i lappene. Bladene er lyse med et gult skjær under løvsprett, mens de utover sesongen får en skinnende grønn overside og en blålig grønn underside med stjernehår. Løvet blir hengende på trærne utover vinteren, særlig hos unge trær. Gulbrune til brune høstfarger.
Blomstrer med små, hann- og hunnrakler i mai-juni. Fruktene er nøtter som sitter inntil kvisten og som modner første året. Vintereik når på langt nær så høg alder som sommereik.
Vekstkrav og klimasone
Vintereik er mer nøysom med jordbunnsforholdene enn sommereik, men som trives best i dyp, godt drenert, næringsrik jord på en solåpen plass.
Quercus petraea tilrås plantet til klimasone H4 i innlandet og H5-6 langs kysten.
Bruksområder
Treet anvendes som frittstående tre i parker, hager og tun. Siden vintereik tåler bra med vind, er treet også brukt en del som léplante. Av og til blir ikke treet så høyt og det danner nærmest kratt («tennung»). Planteavstand i gruppe: 10-15 m.
Vintereik finnes i naturen fra Østfold langs kysten nord til Sula i Møre og Romsdal, hvor den vokser i tørr skog og berg, oftest nær sjøen på solvarme steder. Treet plantes også i Nordland.
Allergifare
Quercus produserer store mengder pollen ved løvsprett. Mer enn 80 % av personer med bjørkeallergi har utviklet overfølsomhet også mot eikepollen. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Eik tåler beskjæring, og en eventuell beskjæring bør skje på seinvinteren. Åpne greinvinkler er viktig, for å slippe at greiner flaser av om vinteren. Gamle, tørre greiner faller ned av seg selv. Skråsnitt er viktig når store greiner skjæres bort, slik at vannet renner av. Råte er vanlig hos eik, og denne bør skjæres bort. Skudd på kvistfrie stammer bør fjernes.
Formering
Vintereik frøformeres, og det er viktig å bruke en egnet frøkilde, for eksempel frø fra lokale trær.
