Bergfuru

Pinus uncinata

Synonyme navn er fransk bergfuru, Pinus mugo var. rostrata og Pinus mugo var. uncinata. Artsnavnet uncinata betyr krum, som en hake, mens rostrata betyr med nebb. Begge artsnavnene viser til at det nedre kongleskjellet har en stor hake. Det norske navnet bergfuru viser trolig til at den vokser på tynt jordsmonn på berglendte steder. På svensk heter treet fransk bergtall, mens et vanlig engelsk navn er Mountanin Pine.

Familie Furufamilien (Pinaceae)

Hjemsted/Opphav Bergfuru er viltvoksende i det sørøstlige Frankrike og langs Pyreneene på grensen mellom Frankrike og Spania, normalt mellom 1000 – 2300 m over havet, unntaksvis i kaldere områder ned til 200 m over havet.

10-20 m høyt, eviggrønt nåletre med sylindrisk krone, med en eller få stammer, knipper med 2 mørkegrønne nåler og brune, hengende kongler. Allergivennlig, svært nøysom og vindsterk plante til værutsatte steder. Klimasone: H6-7.

Bergfuru Foto: euforgen.org

Plantebeskrivelse

10-20 m høyt, eviggrønt nåletre med en sylindrisk krone og en eller få stammer, men som oftest en stamme. Glatte, gråsvarte skudd. Eggforma, koniske, rødbrune, 6-9 mm lange knopper som er svært harpiksholdige.

Bergfuru er en såkalt 2-nåla furu, det vil si at 2 og 2 nåler sitter på hvert sitt kortskudd i en knippe. Grågrønne, litt vridde, 3-7 cm lange nåler. Nålene har ei levetid på 5-10 år.

Mørkebrune, skjeve, kjegleformete, 7 cm lange, hengende kongler, med uregelmessige kongleskjell. Det nedre kongleskjellet har en stor bakoverbøyd hake eller tapp. Konglene modnes 2. året. Frøene har en liten vinge.

Vekstkrav og klimasone

Bergfuru er en svært nøysom, vindsterk plante som trives best på drenert, godt sandholdig jord i sol. Pionerplante som kan vokse både på tørr sandjord og i torvholdig jord. Tørkesterk. Tåler svært høy pH (kalk) i jorda og mye salt i lufta.

Treet tilrås plantet til klimasone H6-7.

Bruksområder

Pinus uncinata benyttes mye som léplante på vindutsatte steder langs kysten, særlig på tørr, skrinn, mager jord. Rotsystemet har stor evne til å binde sammen jorda (hindre utglidning), og brukes derfor på erosjonsutsatte steder. Planteavstand i gruppe: 1-4 m. Planten anbefales i veganlegg i en avstand av minst 8-10 m fra vegbanen. . I Norge er bergfuru vanlig plantet i hele landet både ved kysten og i fjellet. På Vestlandet er den brukt som leplanting mange steder.

Allergifare

Pinus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere i Norge. Enkelte kan få hudproblemer på grunn av oljeholdige stoffer i kvaen. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Pinus tåler beskjæring, men furu skyter ikke nye skudd fra gammel ved. Hos buskfuru kan nye skudd knipes av på midten om våren, for å få en lavere og tettere vekst.

Formering

Bergfuru formeres med frø.