Buskfuru (Alpefuru)

Pinus mugo

Synonyme navn er flerstammet furu og Pinus montana. Artsnavnet mugo er et navn på planten som brukes i Alpene. Det tidligere artsnavnet montana betyr som vokser i fjellet. Det norske navnet buskfuru viser til voksemåten med flere stammer og typer med nedliggende vekst. På svensk heter treet bergtall, mens vanlige engelske navn er Mugo Pine, Mountanin Pine og Swiss Mountain Pine.

Familie Furufamilien (Pinaceae)

Hjemsted/Opphav Buskfuru har sin naturlige utbredelse i Midt- og Sør-Europa fra Spania til Balkan. Det er vanlig å skille mellom 2 utbredelser, en i subalpine og en i alpine områder i kalkholdige fjellområder i Alpene opp til 2600 m over havet, hvor den vokser på fuktig hvitmosetorv. Resultatet av dette er at buskfuru finnes i flere vekstformer med tanke på høyde og forgreining.

1-6 m høyt, eviggrønt nåletre med flere opprette stammer eller brede, lavere former med nedliggende greiner. Grønne nåler som sitter i knipper på 2 og 2 på kortskudd. Hengende kjegleforma kongler. Flere underarter er vanlige i handelen. Allergivennlig, nøysom og vindsterk plante. Klimasone: H8.

Pinus mugo (Buskfuru) Foto: Bjørnar Eriksen
Pinus mugo (Buskfuru)
Pinus mugo (Buskfuru)

Plantebeskrivelse av Pinus mugo

4-6 m høy, eviggrønn busk med opprette stammer eller lavere krypende former med nedliggende greiner. Gråbrun bark som etter hvert oppdeles i uregelmessige, formete plater. Grønnlige, snaue årsskudd som blir mørkt brune som modne. Lange, butte vinterknopper med mye harpiks.

Buskfuru er en såkalt 2-nåla furu, det vil si at 2 og 2 nåler sitter på hvert sitt kortskudd i en knippe. Grønne, rette, av og til vridde, 3-7 cm lange nåler, med lite synlige spalteåpningsbånd. Nålene felles etter 5-10 år.

Konglene, som er hengende, kjegleformete, av og til skjeve, 2-6 cm lange,

har en flat, men ikke opphøyd utvekst (umbo). Konglene sitter 1-3 sammen og er uten skaft. Kongleskjell med en stor navle som er omgitt av en svart kant. Konglene modnes 2. året. Frøene har en liten vinge.

Beskrivelse av noen underarter (varieteter)

Dvergbuskfuru (Pinus mugo ssp. mughus (P. m. var. mughus))

Opptil 4 m høye, evggrølnne busker fra østlige områder i Alpene og på Balkan. I forhold til underarten krypbuskfuru har dvergbuskfuru litt lengre nåler, færre langskudd og mer regelmessige, kjegleformete kongler med en midtstilt umbo (utvekst), ofte med en torn. Gulbrune kongler første året, som blir kanelbrune ved fullmodning. Klimasone: H8.

Krypbuskfuru (Pinus mugo ssp. pumilio (P. m. var. pumilio))

Ofte opptil 1 m høyt og inntil 3 m bred, eviggrønne busker fra alpene øst for Sveits og fra Karpatene, til fjellområder på Balkan. I forhold til dvergbuskfuru har krypbuskfuru en tettere vekst, kortere nåler, flere langskudd og kongler med en umbo (utvekst) som ikke er midtstilt. Blåfiolette kongler første året, som blir gulbrune eller mørkebrune ved fullmodning. Den norske frøkilden Sauherad, anbefales i dyrkinga av krypbuskfuru. Klimasone: H8.

Vekstkrav og klimasone

Buskfuru er en nøysom, vindsterk plante som trives best på drenert, sandholdig jord i sol. Pionerplante som kan vokse både på tørr sandjord og i torvholdig jord. Tørkesterk. Tåler svært høy pH (kalk) i jorda og mye salt i lufta.

Buskfuru tilrås plantet til klimasone H8.

Bruksområder

Pinus mugo med varieteter og sorter er en god plante til lé og frittvoksende hekker og den brukes i skråninger, særlig på skrinn, noe tørr jord. Rotsystemet har stor evne til å binde sammen jorda (hindre utglidning). Planteavstand i gruppe: 1-5 m, alt etter type og til hekk: 0,5-1 m. Planten anbefales i veganlegg i en avstand av minst 8-10 m fra vegbanen. Den tåler saltsprut. I Norge er buskfuru vanlig plantet i hele landet både ved kysten og i fjellet.

Allergifare

Pinus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere i Norge. Enkelte kan få hudproblemer på grunn av oljeholdige stoffer i kvaen. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Pinus tåler skjæring, men furu skyter ikke nye skudd fra gammel ved. Hos buskfuru kan nye skudd knipes av på midten om våren, for å få en lavere og tettere vekst.

Formering

Buskfuru formeres med frø. Det er viktig å velge en egnet frøkilde (proveniens).