Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Buskfuru (alpefuru)

Pinus mugo

Synonymt navn på buskfuru er Pinus montana, og i Norge er den også blitt kalt flerstammet furu. Artsnavnet mugo er et navn på planten som brukes i Alpene. Det tidligere artsnavnet montana betyr som vokser i fjellet. Det norske navnet buskfuru viser til voksemåten med flere stammer og typer med busklignende vekst. På svensk heter treet bergtall, mens vanlige engelske navn er Mugo Pine, Mountanin Pine og Swiss Mountain Pine.

Hjemsted/Opphav Buskfuru har sin naturlige utbredelse i Midt- og Sør-Europa fra Spania til Balkan. Det er vanlig å skille mellom 2 utbredelser, en i subalpine og en i alpine områder i kalkholdige fjellområder i Alpene opp til 2600 m over havet, hvor den vokser på fuktig hvitmosetorv. Resultatet av dette er at buskfuru finnes i flere vekstformer med tanke på høyde og forgreining.

Lavt, alltidgrønt nåletre, ofte med flere stammer, knipper med 2 mørkegrønne nåler og gråbrune, hengende kongler. Allergivennlig, nøysom og vindsterk plante. Klimasone: H8.

  • Pinus mugo var. mughus

  • Pinus mugo var. mughus

  • Pinus mugo Buskfuru

  • Pinus mugo Buskfuru

  • Pinus mugo Buskfuru

Plantebeskrivelse

1-10 m høy alltidgrønn, ofte flerstammet nåletre med hard, harpiksholdig ved. Stor variasjon i form. Langskudd med mørk bark og knipper med 2 mørkegrønne, tettsittende nåler (2-nåla furu) på korte greiner på langskuddet.  Nålene, som har ei levetid på 5-10 år, er 2-8 cm lange og seglformet.  Kjegleformet, 2-5 cm lange, gråbrune, hengende kongler med ujevn overflate og uten stilk. Kongleskjell med en stor navle som er omgitt av en svart kant. Konglene modnes 2. året. Frøene har en liten vinge.

Vekstkrav og klimasone

Buskfuru er en nøysom, vindsterk plante som trives best på drenert, sandholdig jord med en pH mellom 5 og 8, i sol. Pionerplante som kan vokse både på tørr sandjord og i torvholdig jord. Tørkesterk. Tåler svært høy pH (kalk) i jorda og mye salt i lufta.

Buskfuru tilrås plantet til klimasone H8.

Bruksområder

Pinus mugo med varieteter og sorter er en god plante til lé og frittvoksende hekker og den brukes i skråninger, særlig på skrinn, noe tørr jord. Rotsystemet har stor evne til å binde sammen jorda (hindre utglidning). Planteavstand i gruppe: 1-5 m, alt etter type og til hekk: 0,5-1 m. Planten anbefales i veganlegg i en avstand av minst 8-10 m fra vegbanen. Den tåler noe saltsprut. I Norge er buskfuru vanlig plantet i hele landet både ved kysten og i fjellet.

Allergifare

Pinus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere i Norge. Enkelte kan få hudproblemer på grunn av oljeholdige stoffer i kvaen. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Pinus tåler skjæring, men furu skyter ikke nye skudd fra gammel ved. Hos buskfuru kan nye skudd knipes av på midten om våren, for å få en lavere og tettere vekst.

Formering

Buskfuru formeres med frø. Det er viktig å velge en egnet frøkilde (proveniens).

Underarter av buskfuru

Dvergbuskfuru – Pinus mugo ssp. mughus

Synonym: Pinus mugo var. mughus.

2–4 m høy buskfuru med flere, opprettvoksende greiner. Regelmessige, kjegleforma, kanelbrune kongler. Vekstkrav og bruk som til arten. Dvergbuskfuru kan holdes lav og få en tettere vekst dersom nye skudd knipes av på midten når strekningsveksten er over. Klimasone: H8.

Krypbuskfuru (Pinus mogo ‘Pumilio’)

Krypbuskfuru – Pinus mugo ssp. pumilio

Synonym: Pinus mugo var. pumilio.

0,5–2 m høy buskfuru med sterk forgreining. Opprettvoksende unge greiner. Regelmessige, kjegleforma, kanelbrune kongler. Vekstkrav og bruk som til arten. Krypbuskfuru kan holdes lav og få en tettere vekst dersom nye skudd knipes av på midten når strekningsveksten er over. Klimasone: H8.