
Himalyaeiner
Juniperus squamataSlektsnavnet Juniperus er et gammelt latinsk navn på slekta. Det norske navnet einer kommer visstnok fra romernes Juniperus. Artsnavnet squamata betyr med skjell (squama), og viser til bladene. Det norske navnet himalayaeiner viser til plantens heimplass. I Sverige brukes samme navn, himalaja-en, mens i England kalles den ffaky juniper eller Himalayan juniper.
Lavt, alltidgrønt nåletre med svært varierende form og høyde etter sort og stikkende blå eller blålige nåler. Allergivennlig planter for fjellhagen på solrike steder. Klimasone: H4-6, alt etter sort.
Plantebeskrivelse
Arten Juniperus squamata omfatter oftest lave, alltidgrønne nåletrær med lange, stive greiner med nikkende skuddspisser. Plantene er som regel særbu. Barken er rustbrun og løsner i papirlignende flak. Svakt kantete kvister, og siste års skudd er grønt av de tiltrykte bladfestene. Nåleformete, stikkende blad som sitter 3 i en krans. Bladene, som sitter tett og nesten dekker skuddet, er grågrønne til sølvaktig blågrønne, med et bredt, blåhvitt spalteåpningsbånd på oversiden. Den frie delen av bladet er4-8 mm lang og tilspisset. Runde til nesten avlange, rødbrune til purpursvarte, 6 – 8 mm lange kongler med et frø. Navnesortene som plantes i dag setter ikke kongler.
Vekstkrav og klimasone
Himalayaeiner trives på all slags moldholdig, jevnt fuktig jord som er godt drenert. Tåler også kalkholdig jord, men liker ikke våt jord. Best på solrik plass, men greier også en god del skygge. Har små krav til næring.
Sortene tilrås plantet il klimasone H4-6, etter sort.
Bruksområder
Himalayaeiner egner seg i fjellhager og i grupper med andre lave koniferer. Markdekker. Planteavstand: 1-3 m etter sort.
Allergifare
Juniperus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere i Norge. Brukes einer i juledekorasjoner og lignende, kan enkelte personer med duftoverfølsomhet få problemer ved nærkontakt. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Juniperus trenger ingen skjæring, men tåler moderat beskjæring om det er et behov. Ved å skjære tilbake nydannet skuddspisser litt på forsommeren, blir planten tettere og mer lubben.
Formering
Himalayaeiner formeres vanligvis med skuddstiklinger (grønnstiklinger).
Noen navnesorter som dyrkes og er i handelen

Himalayaeiner ‘Blue Carpet’ – Juniperus squamata ‘Blue Carpet’
Sorten har oppstått som en mutasjon av hos blåeiner (Juniperus squamata ‘Meyeri’) hos Jac. Schoemaker, Boskoop, før 1972.
0,2-0,4 m høyt, alltidgrønt nåletre med vid, utbredt vekst. Blålig, stikkende nåler på middels lange skudd. Fjellhager, på murer og i grupper av lave nåletrær. Mottakelig for nål- og greinsopp. Klimasone: H5.

Himalayaeiner ‘Blue Star’ – Juniperus squamata ‘Blue Star’
Sorten har oppstått som heksekost på blåeiner (Juniperus squamata ‘Meyeri’), markedsført av brødrene Hoogeween, Reeuwijk, fra 1964).
0,5-1 m høyt, alltidgrønt nåletre med tett, kompakt, senere mer utbredt vekst. Blåaktige, stikkende nåler på korte skudd. Fjellhager, på murer og i grupper av lave nåletrær. Sterk mot greinsopp. Klimasone: H4-5.

Himalayaeiner ‘Blue Swede’ – Juniperus squamata ‘Blue Swede’
Et synonymt navn er Juniperus squamata ‘Hunnetorp’.
1-1,5 m høyt, alltidgrønt nåletre med uregelmessig, bred vekst. Blå, stikkende nåler og nikkende skuddspisser. Fjellhager, på murer og i grupper av lave nåletrær. Sterk mot greinsopp. Ved å skjære tilbake nydannet skuddspisser litt på forsommeren, blir planten tettere og mer lubben. Klimasone: H5.
Himalayaeiner ‘Holger’ – Juniperus squamata ‘Holger’
Sorten er en hybrid mellom blåeiner (Juniperus squamata ‘Meyeri’) og mellomeiner (Juniperus pfitzeriana ‘ Aurea’).
0,8-1 m høyt, alltidgrønt nåletre med bred, tett vekst. Kremhvite ungskudd og blålige, stikkende nåler i krans. Fjellhager, på murer og i grupper av lave nåletrær. Anbefales på Vestlandet. Klimasone: H4-5.
Himalayaeiner ‘Meyeri’ – Juniperus squamata ‘Meyeri’
Et synonymt navn er blåeiner.
2-3 m høyt, alltidgrønt nåletre med vid, utbredt vekst. Blå, stikkende nåler og nikkende skuddspisser. Fjellhager, på murer og i grupper av lave nåletrær. Mottakelig for nål- og greinsopp. Ved å skjære tilbake nydannet skuddspisser litt på forsommeren, blir planten tettere og mer lubben. Klimasone: H5 i innlandet og H6 ved kysten.