Krypbuskfuru fk. ‘Sauherad’ E
Pinus mugo ssp. pumilio fk. Sauherad EEt synonymt navn er Pinus mugo var. pumilio. Artsnavnet mugo er et navn på planten som brukes i Alpene. Det tidligere artsnavnet montana betyr som vokser i fjellet. Det norske navnet buskfuru viser til voksemåten med flere stammer og typer med nedliggende vekst. På svensk heter treet bergtall, mens noen engelske navn er Dwarf Mugo Pine og Dwarf Swiss Mountanin Pine.
Opptil 1 m høyt, eviggrønt, buskaktig nåletre med tett, lav, utbredt vekst og brede, nedliggende greiner. Grønne nåler som sitter i knipper på 2 og 2 på kortskudd. Hengende, brune kjegleforma kongler. Allergivennlig, nøysom og vindsterk plante. Klimasone: H8.
Pinus mugo ssp. pumilio fk Sauherad E (Krypbuskfuru fk Sauherad E) Foto: Eliteplanter Norge
Sauherad E (Krypbuskfuru fk Sauherad E) Foto: Eliteplanter Norge
Plantebeskrivelse
Opptil 1 m høyt og 3 m bredt, eviggrønt, buskaktig nåletre med en tett, lav utbredt vekst og brede, nedliggende greiner. Mørk bark som etter hvert oppdeles i uregelmessige, formete plater. Snaue årsskudd som blir mørkt brune som modne. Lange, butte vinterknopper med mye harpiks. Krypbuskfuru har flere langskudd enn dvergbuskfuru.
Krypbuskfuru er en såkalt 2-nåla furu, det vil si at 2 og 2 nåler sitter på hvert sitt kortskudd i en knippe. Grønne, rette, av og til vridde, 2-4 cm lange nåler, med lite synlige spalteåpningsbånd. Nålene felles etter 5-10 år. Nålene er litt kortere enn hos dvergbuskfuru.
Regelmessige, hengende, kjegleformeta, 2-6 cm lange, brune kongler med en umbo (utvekst) som ikke er midtstilt. Konglene sitter 1-3 sammen og er uten skaft. Konglene modnes 2. året. Frøene har en liten vinge.
Vekstkrav og klimasone
Krypbuskfuru er en nøysom, vindsterk plante som trives best på drenert, sandholdig jord i sol. Pionerplante som kan vokse både på tørr sandjord og i torvholdig jord. Tørkesterk. Tåler svært høy pH (kalk) i jorda og mye salt i lufta.
Buskfuru tilrås plantet til klimasone H8.
Bruksområder
Pinus mugo med underarter og sorter er en god plante til lé og frittvoksende hekker og den brukes i skråninger, særlig på skrinn, noe tørr jord. Rotsystemet har stor evne til å binde sammen jorda (hindre utglidning). Planteavstand i gruppe: 1-5 m, alt etter type og til hekk: 0,5-1 m. Planten anbefales i veganlegg i en avstand av minst 8-10 m fra vegbanen. Den tåler saltsprut. I Norge er buskfuru vanlig plantet i hele landet både ved kysten og i fjellet.
Allergifare
Pinus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere i Norge. Enkelte kan få hudproblemer på grunn av oljeholdige stoffer i kvaen. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Pinus mugo ssp. pumilio tåler beskjæring, men furu skyter ikke nye skudd fra gammel ved. Uten stell blir plantene grove og strantne. Krypbuskfuru kan holdes lavere og mer kompakt ved årviss skjæring eller pinsering. I den perioden langskuddene strekker seg, har knoppene som sitter mellom bladene på kortskuddet fortsatt evnen til å utvikle seg til nye anlegg for langskudd. Ved pinsering av langskuddene i strekningsperioden i mai-juni tvinges plantene til å anlegg til nye langskudd som bryter følgende år, og dermed dannes nye greinkranser som gir en tettere plante. Pinseringen av nye skudd kan skje med fingrene eller med saks og kniv.
Formering
Buskfuru formeres med frø. Det er viktig å velge en egnet frøkilde (proveniens), som Sauherad E.
