Mammuttre (Redwood)

Sequoiadendron giganteum

Synonyme navn er fjellmammuttre, redwood, Sequoia gigantea og Wellingtonia giganteum. Slektsnavnet Sequoiadendron er avledet av slekta Sequoia (kystmammuttre) og er oppkalt etter George Guess, som var en halvkaste cherokeeindianer og som tok navnet Sequoyah. Han lagde Cherokes-alfabetet. Siste halvdel av navnet dendron, betyr tre. Artsnavnet gigantea betyr en kjempestor, På svensk heter treet mammutträd, mens noen engelske navn er Giant Sequoia, Giant Redwood, Big Tree, Wellingtonia, Mammoth Tree og Sierra Redwood.

Familie Sypressfamilien (Cupressaceae)

Hjemsted/Opphav Mammuttreet er viltvoksende på vestsida av Sierra Nevada i California, i USA, 1500-2400 m o.h. Første observasjon av mammuttreet i Europa var i 1841. I dag vokser treet bare på noe få naturlige vokseområder i California. I Norge har mammuttre vært plantet siden siste halvdel av 1800-tallet.

20-30 m høyt, eviggrønt nåletre med en gjennomgående stamme som ender i en «elefantfot» nederst, kjegleforma krone og kransstilte greiner. Blågrønne, mest nåleforma, spisse blad og rødbrune, hengende kongler. Klimasone: H3-4.

Sequoiadendron giganteum 8Mammuttre)
Sequoiadendron giganteum (Mammuttre)
Sequoiadendron giganteum (Mammuttre)

Mammuttreets alder

Mammuttrær blir svært gamle. Opptil 3200 år gamle individer er kjent, og trærne regnes som fullvoksne når de er 400-1500 år gamle. De aller største treet som er målt, har et volum på nær 1500 kubikkmeter, kommer fra California og hadde en høyde på 135 meter og en stammeomkrets på 34 m. Treet finnes ikke lenger. Det største nålevende redwoodtreet i verden, ved navn General Sherman, står i Sequoia National Park, i California og er 84 m høyt og har en stammediameter på 11 m.

Plantebeskrivelse

20-30 m høyt, eviggrønt, kraftigvoksende, sambo nåletre med en lang, gjennomgående stamme som nederst ser ut som en sammentrykt elefatfot, kjegleformet, uregelmessig krone og kransstilte greiner. Greinene vokser i bue og peker oppover ut mot spissen. Stammebarken, som er rustbrun til mørkebrun, kan bli opptil 50 cm tykk. Svært små vinterknopper som er skjult mellom bladene.

Blågrønne, skruestilte, 4-12 mm lange nåler som sitter i tre rader på skuddene. De fleste bladene er nål- til sylforma, men enkelte korte, skjellforma blader finnes også. Nålene, som har spalteåpningsbånd på begge sider, felles ikke enkeltvis, men små skuddsystemer faller av samlet etter 3-4 år.

Hannblomstene sitter i enden av korte skudd. Grønne og rødbrune, 4-7 cm lange kongler som sitter på et 2-6 cm langt skaft. Konglene er grønne og opprett det første året, men blir rødbrune og hengende det andre året. Modne kongler kan sitte på treet i flere år. I naturen åpner konglene seg først når de blir utsatt for varme, som ved en skogbrann. Da spres frøet, som får gode spirebetingelser i asken etter nedbrent vegetasjon og strø. Kongleskjellene er forvedete, brede, flate og med en midtstilt forsenkning som ofte har en liten brodd. Gulbrune, 5-7 mm lange, flate frø med to brede frøvinger. Frøene spirer med 3-5 frøblad.

Vekstkrav og klimasone

Mammuttre trives best i en godt sandholdig, veldrenert, svakt sur moldjord på en lun og solrik plass.

Mammuttre tilrås plantet til klimasone H3-4.

Bruksområder

Mammuttre trives best i kystklima i Norge, og finnes mest i offentlige og private plantesamlinger. Treet trives dårlig i byluft.

Allergi- og giftfare

Sequoiadendron er en allergivennlig slekt for pollenallergikere i Norge.

Beskjæring

Mammuttre trenger ingen eller sjelden beskjæring.

Formering

Mammuttre formeres med frø (vanskelig å få tak i), skuddstiklinger eller ved poding.