Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Svartfuru

Pinus nigra

Synonyme navn er østerrisk furu og Pinus nigra var. austiaca (austriaca = fra Østerrike). Slektsnavnet Pinus er det gamle latinske navnet på treet. Navnet går igjen i ordet pinje, som er det norske navnet på Pinus pinea, kjent fra pinjeskogene ved Middelhavet. Det norske navnet furu finner vi i gammelnorsk som fura, furi og ferræ. Artsnavnet nigra betyr svart, og har trolig sammenheng med at barken er svært mørk og at nålene sitter i en svart slire. På svensk heter planten svarttall, mens den i England blir kalt Austrian pine og black pine.

Hjemsted/Opphav Østerrisk svartfuru er en underart som har sin naturlige utbredelse i fjellet opp til 3000 m over havet fra Østerrike til Italia og på Balkan.

Høyt, alltidgrønt nåletre med bred kjegleformet krone, mørkegrønne nåler som sitter to sammen på hvert kortskudd og lysebrune kongler. Allergivennlig, nøysom og vindsterk plante som trives i byluft. Klimasone: H4.

  • Pinus nigra (Svartfuru)

Plantebeskrivelse

15-20 m høyt, alltidgrønt, rasktvoksende nåletre med bred kjegleformet krone, og etter hvert naken stamme. I høyfjellet blir treet enda bredere og får en mer paraplyformet krone. Svartgrå bark med dype furer, og som er svært dekorativ på eldre trær. Nålene er mørkt grønne og sitter 2 sammen på hvert kortskudd. De er 8-15 cm lange, blanke, stive og tilspisset, og er utstående fra kvisten. Nålene sitter i en ca. 1 cm lang, varig, gråsvart slire. Nålene felles etter 4-8 år.

Kjegleformete, symmetriske, nesten sittende, lysebrune, 5-8 cm lange kongler, som sitter 2-4 sammen. Konglene modnes og åpner seg etter 2 år. Frøene er 6-7 mm lange og har en frøvinge.

Vekstkrav og klimasone

Østerrisk svartfuru er en nøysom plante som trives i flere typer jord. Den trives best på noe tørr, godt kalkholdig jord. Men den vokser også godt i surere jordbunnsforhold. Svartfuru tåler også å vokse i tørr, næringsfattig grus og i stiv leirjord.

Treet tilrås plantet til klimasone H4.

Bruksområder

Østerrisk svartfuru egner seg godt i parker og større hager som et frittstående tre, og treet gir en god kontrast mot en lys bakgrunn. Planteavstand I grupper: 4-10 m. Siden treet har en kraftig pålerot, og er den robust mot vind. I tillegg tåler den luftforurensning, sjørokk og bymiljø svært godt. Planten er noe utsatt for knopp- og greintørkesopp. Svartfuru er hardfør i lavlandet i store deler av Sør-Norge.

Allergifare

Pinus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere i Norge. Enkelte kan få hudproblemer på grunn av oljeholdige stoffer i kvaen. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Pinus tåler skjæring, men furu skyter ikke nye skudd fra gammel ved.

Formering

Treet formeres med frø. Det er viktig å velge en egnet frøkilde (proveniens).