PlanteportalenNåletrærSvartfuru
Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Svartfuru

Pinus nigra

Synonyme navn er østerrisk svartfuru og Pinus nigra ssp. nigra og Pinus nigra var. austiaca (austriaca = fra Østerrike). Slektsnavnet Pinus er det gamle latinske navnet på treet. Navnet går igjen i ordet pinje, som er det norske navnet på Pinus pinea, kjent fra pinjeskogene ved Middelhavet. Det norske navnet furu finner vi i gammelnorsk som fura, furi og ferræ. Artsnavnet nigra betyr svart, og har trolig sammenheng med at barken er svært mørk og at nålene sitter i en svart slire. På svensk heter planten svarttall, mens den i England blir kalt Austrian pine og black pine.

Familie Furufamilien (Pinaceae)
Hjemsted/Opphav Svartfuru (Pinus nigra) er et skogdannende tre i de sørligste fjellstrøkene i Mellom-Europa og rundt Middelhavet fra Maghreb i Nordvest-Afrika øst til Tyrkia og til Krim ved Svartehavet.

20-30 m høyt, eviggrønt nåletre med bred kjegleformet krone, mørkegrønne nåler som sitter to sammen på hvert sitt kortskudd og lysebrune kongler. Allergivennlig, nøysom og vindsterk plante som trives i byluft. Klimasone: H4.

  • Pinus nigra (Svartfuru)

Plantebeskrivelse

20-30 m høyt, eviggrønt, sentvoksende nåletre med en bred kjegleformet krone, og etter hvert en naken stamme. I høyfjellet blir treet enda bredere og får en mer paraplyformet krone. Svartgrå bark med dype furer, og som er svært dekorativ på eldre trær.

Svartfuru er en såkalt 2-nåla furu, det vil si at 2 og 2 nåler sitter på hvert sitt kortskudd i en knippe. Mørkegrønne, blanke, stive, tilspissete, 8-15 cm lange nåler som er utstående fra kvisten. Nålene som sitter i en gråsvart slire, felles etter 4-8 år.

Kjegleformete, symmetriske, nesten sittende, lysebrune, 5-8 cm lange kongler, som sitter 2-4 sammen. Konglene modnes og åpner seg etter 2 år. Frøene er 6-7 mm lange og har en frøvinge.

Vekstkrav og klimasone

Svartfuru er en nøysom plante som trives i flere typer jord. Den trives best på noe tørr, godt kalkholdig jord. Men den vokser også godt i surere jordbunnsforhold. Svartfuru tåler også å vokse i tørr, næringsfattig grus og i stiv leirjord.

Treet tilrås plantet til klimasone H4.

Bruksområder

Svartfuru egner seg i parker og større hager som et frittstående tre, og treet gir en god kontrast mot en lys bakgrunn. Planteavstand I grupper: 4-10 m. Siden treet har en kraftig pålerot, er den robust mot vind. I tillegg tåler den luftforurensning, sjørokk og bymiljø svært godt. Planten er noe utsatt for knopp- og greintørkesopp. Svartfuru er hardfør i lavlandet i store deler av Sør-Norge.

Allergifare

Pinus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere i Norge. Enkelte kan få hudproblemer på grunn av oljeholdige stoffer i kvaen. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Pinus tåler beskjæring, men furu skyter ikke nye skudd fra gammel ved.

Formering

Treet formeres med frø. Det er viktig å velge en egnet frøkilde (proveniens).