Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Såtegran

Picea abies 'Nidiformis'

Synonyme navn på arten er vanlig gran, rødgran, norsk gran, Picea excelsa og Pinus abies, og andre navn på sorten er fuglreirgran og gran ‘Nidiformis’. Slektsnavnet Picea er det gamle latinske navnet på slekta, som er avledet av pix som betyr bek. Vi finner det igjen i ordet harpiks. Artsnavnet abies er det gamle latinske navnet på europaedelgran (Abies alba). Rødgran sikter til treets rødbrune kvister. Artsnavnet excelsa betyr høg. Sortsnavnet ‘Nidiformis’ betyr form som et fuglereir. På svensk heter treet gran, mens engelske navn er Norway Spruce ‘Nidiformis’, Bird’s nest spruce og Nest spruce.

Hjemsted/Opphav Såtegran ble funnet i planteskolen Rulemann Grisson ved Hamburg i Tyskland før 1904, og navngitt i 1906.

50-150 cm høyt, eviggrønt dvergnåletre med svært bred vekst, med en forsenkning i midten og korte grønne, spisse nåler. Sentvoksende tre som vokser mer i bredden enn i høyden. Planten har ingen kongler. Nøysomt, skyggetålende tre. Klimasone: H7.

  • Picea abies 'Nidiformis' (Såtegran) Foto: Tynning Planteskule

Beskrivelse av arten Picea abies

20-40 m høyt, eviggrønt nåletre med kjegleformet krone, kransstilte greiner og tett bar som oftest dekker stammen helt ned til bakken om treet står fritt. Stammebarken på unge trær er lyst rødbrun, mens eldre trær får en ru, furet, mørkere bark. Unge kvister er lærbrune til rødgule, glatte eller svakt håret. Litt spisse knopper uten harpiks. Men gran er meget formrik. I Norge finnes 40 m høye trær, og det antas at gran når full størrelse etter ca. 70 år.

Grønne, svakt stikkende, 4-kanta nåler som sitter på puter og som følger med når nålene rives av. Men baret varierer mye hos de ulike former av gran.

Gran blomstrer om våren før nye skudd kommer. Hann- og hunnblomster sitter på samme tre. Hannblomstene, som sitter ved basis av skuddet, er gule, og det dannes store mengder pollen som flyr med vinden (vindbestøving). Hunnblomstene, som sitter i toppen av fjorårsskudd, er røde og sitter sammen i hengende, rombiske, 10-15 cm lange og 3-4 cm brede, rødbrune kongler som modnes i løpet av året. Modne hunnkongler har dekkskjell som ikke er synlige utenpå kongleskjellene. Konglene faller hele av treet.

Sortsbeskrivelse

Picea abies ‘Nidiformis’ er et 50-150 cm høyt, eviggrønt dvergnåletre med bred vekst, med en forsenkning i midten (formet som et reir). Sorten vokser mer i bredden enn i høyden. Årlig tilvekst er bare 6-7 cm. Korte, grønne nåler på tettsittende greiner. Egentlig har hver nål 8-10 skarpe, tiltrykte tenner, men disse ses bare med lupe. Planten har ingen kongler.

Vekstkrav og klimasone  

Såtegran er et nøysomt tre som trives på jevnt fuktig jord, men treet har en grunn flatrot og jorda trenger ikke å være dyp. Trives godt i full sol, men vokser godt også i skygge. Små krav til næring.

Treet tilrås plantet til klimasone H7.

Bruksområder

Såtegran passer godt som frittstående i fjellhager, hager og parker eller i gruppe med andre lave alltidgrønne planter. Planteavstand: 2-3 m. I Norge er såtegran en av de mest plantete dvergnåletrær i dag, og den er vanlig plantet både i Sør- og Nord-Norge.

Allergifare

Picea er en allergivennlig slekt for pollenallergikere i Norge. Svært få astmatikere og personer med allergisk snue, oppgir å få særlige plager med duften av grankvister og juletrær innendørs. Hudproblemer på grunn av oljeholdige stoffer i baret forekommer sjelden. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Såtegrtan trenger ingen beskjæring.

Formering

Såtegran formeres vegetativt med skuddstiklinger (grønnstiklinger).