Sibirisk dvergfuru
Pinus pumilaSynonyme navn er dvergfuru og Pinus cembra var. pumila. Slektsnavnet Pinus er det gamle latinske navnet på treet. Navnet går igjen i ordet pinje, som er det norske navnet på Pinus pinea, kjent fra pinjeskogene ved Middelhavet. Det norske navnet furu finner vi i gammelnorsk som fura, furi og ferræ. Artsnavnet pumila betyr dverg, dveraktig. På svensk heter planten dvärgtall, mens noen engelske navn er Siberian dwarf pine, dwarf Siberian pine, dwarf stone pine, Japanese stone pine og creeping pine.
1-3 m høyt, eviggrønt nåletre med tett vekst og nedliggende, krypende, rotslående hovedgreiner og opprette sidegreiner. 5-nåla furu med dyprøde hannblomster og eggforma, røde til gulbrune kongler. Frøet spres med fugler og dyr. Allergivennlig og nøysomt tre. Klimasone: H6.
Pinus pumila (Dvergfuru) Foto: Ole billing Hansen
Plantebeskrivelse
1-3 m høyt, eviggrønt nåletre med tett vekst og nedliggende, krypende, rotslående hovedgreiner og opprette sidegreiner. Filthårete langskudd som er grønne det første året, senere blir de gråbrune. Sylindriske, rødbrune, 1 cm lange vinterknopper med mye harpiks.
Sibirisk dvergfuru er en såkalt 5-nåla furu, det vil si at 5 og 5 nåler sitter på hvert sitt kortskudd i en knippe. Nålene er 4-8 cm lange, ofte vridde og sitter tett sammen. De har sagtannet rand, og utsiden av nålene er uten spalteåpningsbånd. Ved basis av hvert kortskudd sitter skjellforma blad, som faller av det første året. Hannblomstene er dyprøde før blomstring.
Konglene sitter enkeltvis eller få sammen når skuddspissene. Eggformete, 3-6 cm lange kongler er rødfiolette som unge og røde eller gulbrune som modne. Konglene åpner seg ikke ved modning, men frøet blir spredd ved fugler og gnagere som går løs på de modne konglene. Frøene er store og spiselige.
Vekstkrav og klimasone
Sibirisk dvergfuru er en nøysom plante som trives best i godt sandholdig, drenert moldjord i sol.
Treet tilrås plantet til klimasone H6.
Bruksområder
Sibirisk dvergfuru egner seg godt i små hager, fjellhager og i skråninger. Baret brukes i dekorasjoner. Tåler stor snøtyngde uten å ta skade. Planten er sterk mot filtrust.
Allergifare
Pinus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere i Norge. Enkelte kan få hudproblemer på grunn av oljeholdige stoffer i kvaen. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Pinus tåler beskjæring, men furu skyter ikke nye skudd fra gammel ved.
Formering
Treet formeres med frø.
