Sibirisk sembrafuru

Pinus sibirica

Synonyme navn er sibirfuru, Pinus cembra ssp. sibirica og Pinus cembra var. sibirica (sibirica = fra Sibir). Slektsnavnet Pinus er det gamle latinske navnet på treet. Navnet går igjen i ordet pinje, som er det norske navnet på Pinus pinea, kjent fra pinjeskogene ved Middelhavet. Det norske navnet furu finner vi i gammelnorsk som fura, furi og ferræ. Artsnavnet cembra er et italiensk navn. På svensk heter artene sibirisk cembratall, mens sembrafuru I England blir kalt Sibirian Pine.

Familie Furufamilien (Pinaceae)

Hjemsted/Opphav Sibirfuru har sin naturlige utbredelse i Nord-Russland og Nord-Sibir. Langs elva Lena danner sibirfuru store skoger på sumpaktig jordsmonn. En låg, buskformet type av sibirfuru finnes i bergområder i Russland.

10-20 m høyt, eviggrønt nåletre med en tett, kjegleformet krone og greiner helt ned til bakken. Mørkegrønne, lange nåler som sitter 5 og 5 i knipper på kortskudd. Store, brune, hengende kongler («russernøtter»). Allergivennlig, nøysom og vindsterk plante. Klimasone: H8.

Pinus sibirica fk Toten E (Sibirfuru fk Toten E) Foto: Eliteplanter.no
Pinus sibirica fk Toten E (Sibirfuru fk Toten E) Foto: Eliteplanter.no
Pinus sibirica fk Toten E (Sibirfuru fk Toten E) Foto: Eliteplanter.no
Pinus sibirica fk Toten E (Sibirfuru fk Toten E) Foto: Eliteplanter.no

Plantebeskrivelse

10-20 m høyt, eviggrønt nåletre med en tett, kjegleforma krone og som beholder greinene helt ned til bakken. Sibirfuru har litt slankere vekst enn sembrafuru. Brunlige filthårete kvister og årsskudd.

Sibirfuru er en såkalt 5-nåla furu, det vil si at 5 og 5 nåler sitter på hvert sitt kortskudd i en knippe. Nålene har en mørkegrønn overside med mer blåskjær enn hos sembrafuru, er 5-9 cm lange, 3-kantete, tilspissete med hvite spalteåpningsbånd på undersida. Nålene felles etter 3-5 år.

Eggformete, 5- 8 cm lange, hengende kongler, som er blåfiolette som ung, gulbrune som moden (3. året). Store spiselige frø, som hos sibirfuru blir kalt «russernøtter». Trærne danner kongler etter 60-80 år.

Vekstkrav og klimasone

Sibirisk sembrafuru er en nøysom plante som trives best på moldrik og jevnt fuktig jord. Tåler ikke så mye tørke. Den har en naturlig utbredelse på sur leirjord og dyp, sur råhumus (dødt plantemateriale som er lite omdannet) med pH mellom 5 og 7. Plantene utvikles best om den får stå fritt og få lys fra alle kanter, men de tåler også mye skygge.

Treet tilrås plantet til klimasone H8.

Bruksområder

Pinus sibirica er et vakkert tre som plantes som frittstående eller I gruppe i parker og større hager. Planteavstand I grupper: 4-10 m. I en liten hage blir de for stor. Anbefales også I vegplanting i en avstand av 8-10 m fra vegbanen, da de tåler relativt lite salt. Vindsterk plante som tåler luftforurensning og bymiljø. Baret har dekorasjonsverdi. Noe utsatt for ullus på baret. Treet er vanlig plantet både i Sør- og Nord-Norge.

Allergifare

Pinus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere i Norge. Enkelte kan få hudproblemer på grunn av oljeholdige stoffer i kvaen. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Pinus tåler beskjæring, men furu skyter ikke nye skudd fra gammel ved.

Formering

Sibirisk furu formeres med frø. Det er viktig å velge en egnet frøkilde (proveniens). Frøkilden Toten anbefales og er en E-plante (eliteplante).