Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Sibirfuru

Pinus sibirica

Synonyme navn er Pinus cembra ssp. sibirica og Pinus cembra var. sibirica (sibirica = fra Sibir). Slektsnavnet Pinus er det gamle latinske navnet på treet. Navnet går igjen i ordet pinje, som er det norske navnet på Pinus pinea, kjent fra pinjeskogene ved Middelhavet. Det norske navnet furu finner vi i gammelnorsk som fura, furi og ferræ. Artsnavnet cembra er et italiensk navn. På svensk heter artene sibirisk cembratall, mens sembrafuru I England blir kalt Sibirian Pine.

Hjemsted/Opphav Sibirfuru har sin naturlige utbredelse i Nord-Russland og Nord-Sibir. Langs elva Lena danner sibirfuru store skoger på sumpaktig jordsmonn. En låg, buskformet type av sibirfuru finnes i bergområder i Russland.

Høyt, alltidgrønt nåletre med kjegleformet krone, 5 blågrønne nåler i knipper og store, hengende kongler. Allergivennlig, nøysom og vindsterk plante. Klimasone: H8.

Plantebeskrivelse

10-25 m høyt, alltidgrønt nåletre med kjegleforma krone. Sibirfuru har litt slankere vekst enn sembrafuru og den beholder ofte sidekvistene helt ned til bakken.  Brunlige filthårete kvister. 5 blågrønne nåler i tettstilte knipper (5-nåla furu). Sibirfuru har mer blåskjær i baret enn sembrafuru. Nålene som felles etter 3 – 5 år, er 5-9 cm lange, 3-kantede og tilspissete med mørkegrønn overside og hvite spalteåpningsbånd på flatsidene. Eggformete, 5- 8 cm lange, hengende kongler, som er blåfiolette som ung, gulbrune som moden (3. året). Store spiselige frø, som hos sibirfuru blir kalt «russerøtter». Trærne danner kongler etter 60-80 år.

Vekstkrav og klimasone

Sibirafuru er en nøysom plante som trives best på moldrik og jevnt fuktig jord. Tåler ikke så mye tørke. Den har en naturlig utbredelse på sur leirjord og dyp, sur råhumus (dødt plantemateriale som er lite omdannet) med pH mellom 5 og 7. Plantene utvikles best om den får stå fritt og få lys fra alle kanter, men de tåler også mye skygge.

Treet tilrås plantet til klimasone H8.

Bruksområder

Pinus cembra er et prektig tre som plantes som frittstående eller I gruppe i parker og større hager. Planteavstand I grupper: 4-10 m. I en liten hage blir de for stor. Anbefales også I vegplanting i en avstand av 8-10 m fra vegbanen, da de tåler relativt lite salt. Vindsterke planter som tåler luftforurensning og bymiljø. Baret har dekorasjonsverdi. Noe utsatt for ullus på baret. Treet er vanlig plantet både i Sør- og Nord-Norge.     

Allergifare

Pinus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere i Norge. Enkelte kan få hudproblemer på grunn av oljeholdige stoffer i kvaen. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Pinus tåler beskjæring, men furu skyter ikke nye skudd fra gammel ved.

Formering

Sibirfuru formeres med frø. Det er viktig å velge en egnet frøkilde (proveniens). Frøkilden Toten er en E-plante (eliteplante).