Slørgran
Picea brewerianaSlektsnavnet Picea er det gamle latinske navnet på slekta, som er avledet av pix som betyr bek. Vi finner det igjen i ordet harpiks. Artsnavnet breweriana er etter W. H. Brewer (1828-1910), professor ved Yale, som samlet planter i California. I Sverige brukes navnet slöjgran og i England brukes navnene Brewer spruce og Brewer’s weeping spruce.
5-10 m høyt, eviggrønt, flerstammet nåletre med en bred, kjegleformet krone, utstående greiner med smågreiner som henger loddrett ned. Blågrønne, krumme nåler med hvite bånd og hengende, gulbrune kongler (ikke i Norge). Særpreget parktre. Klimasone: H3-4.
Picea breweriana Slørgran
Plantebeskrivelse
5-10 m høyt, eviggrønt, flerstammet nåletre med en bred, kjegleformet krone, utstående greiner med lange, finhåra kvister som henger loddrett ned.
Flate, 2-3 cm lange, krumme, litt vridde, blågrønne nåler med hvite bånd, som sitter nesten radiært på skuddet. Nålene har en kjøl på begge sider.
Sylindriske, hengende, 8-10 cm lange, gulbrune kongler, som trolig ikke dannes i Norge.
Vekstkrav og klimasone
Slørgran er en nøysom plante som trives best på sandholdig, moldrik, jevnt fuktig jord på en solrik plass.
Treet tilrås plantet til Klimasone H3-4.
Bruksområder
Slørgran er et verdifullt, særpreget frittstående tre og brukes i grupper i parker og hager. Planteavstand: 2-5 m.
Allergifare
Picea er en allergivennlig slekt for pollenallergikere i Norge Hudproblemer på grunn av oljeholdige stoffer i baret forekommer sjelden. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Picea trenger sjelden beskjæring.
Formering
Formeres med frø.
