Småpetunia
CalibrachoaSynonyme navn er Calibrachoa og småpetunia. Slektsnavnet Calibrachoa stammer fra Antonio de la Cal y Bracho (1766-1833), en meksikansk botaniker. Calibrachoa ble tidligere regnet til petuniaslekten, derav det norske navnet. I Sverige kalles planten småpetunia og I England er vanlige navn Calibrachoa og Trailing Petunia.
Sommerblomst med opprett vekst, små blad og enkle, traktformete, petunialignende blomster i de fleste farger, fra mai til frosten. God ampelplante.
Plantebeskrivelse
15–30 cm høy, opprett, kraftigvoksende sommerblomst som egentlig er en flerårig halvbusk, men som dyrkes som ettårig hos oss. Små, ovale, grønne blad. Små (2,5-3 cm brede), oftest enkle, traktformete, petunialignende blomster i ulike fargetoner av rødt, oransje, gult, blått, fiolett og hvitt. Rik blomstring fra mai til frosten. Blomstene sitter tett i hvert bladfeste på den ytterste delen av grenen.
Vekstkrav
Calibrachoa trives best i næringsrik, veldrenert, men jevnt fuktig, lett sur jord i sol. Plantebedet kan forbedres ved tilsetning av naturtorv. Husk at også krukker og kasser trenger drenering i bunnen. Den tåler ikke å stå fuktig. Gjødsling annenhver uke anbefales. I skygge vil plantene lett strekke seg og blomstringen vil avta. Tåler litt frost. Greier seg godt i kjølig vær med regn.
Bruksområder
Planten egner seg svært godt i ampler, verandakasser, krukker og urner på grunn av sin lange og rike blomstring. Blomstene vil alltid være dominerende i forhold til bladverket. Planteavstand: 30 cm. Planten er selvrensende, det vil si at den kvitter seg med avblomstrete blomster. Dersom greiner skjæres tilbake, fremmes ny blomstring.
Allergifare
Calibrachoa er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Opplysninger om helseproblemer ved hobbydyrking av denne er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering og utplanting
Calibrachoa formeres vegetativt med stiklinger. Den dyrkes som utplantingsplante, det vil si at den plantes ut på vokseplassen om våren når faren for nattefrost er over.